Spørsmål
For mange år siden fikk jeg tak i en bok på et loppemarked, som het «Hva er godt riksmål», skrevet av André Bjerke. Allerede da jeg fikk tak i den var den gammel. Jeg tror den ble utgitt en gang på 1960-tallet. Der stod det mye interessant, og noe jeg merket meg spesielt, var den knallharde dommen over uttrykket «høres ut». Dette, påstod Bjerke, var en sammenblanding av uttrykkene «høres» og «ser ut». Så vidt jeg kan forstå, blir ikke dette betraktet som feil i dag. Stemte André Bjerkes påstand den gangen, og har det i så fall vært noen konkret anledning der dette uttrykket er blitt sluppet inn i det gode selskap? Da jeg leste det, forekom det meg å være logisk, og jeg sluttet tvert med både å si og skrive «høres ut» til fordel for «høres».
Svar
Du har studert André Bjerkes språkråd, blant annet hans refleksjoner rundt uttrykket høres ut.
Det er helt korrekt at uttrykket opprinnelig er en sammenblanding av se ut og høres. Du har imidlertid rett i at uttrykket ikke lenger regnes som feil, og det har forankring i skriftspråktradisjonen. Blant annet finner vi det både hos Hamsun og Nils Kjær.
I moderne riksmål er det valgfritt om man ønsker å skrive høres eller høres ut.
Cappelens ordbok har følgende oppslagsord:
høres – hørtes – hørtes
bli hørt: Fosseduren høres godt herfra
lyde, virke: du høres trett (ut); det høres litt rart (ut)
Nedenstående eksempler er sakset fra Norsk Riksmålsordbok:
c (i passivform) lyde (nær nok, sterkt ell. tydelig nok til å kunne opfattes); lyde, klinge (slik som en tilføiet bestemmelse angir); fam. med sm. bet. i forb. høres ut (eft. se ut ):
elven høres, mens jeg følger skogstien (Schøyen. Tre st. 147)
nu høres ikke klokkerne længer (Ibs. Bork. 209)
det høres som jorden hoster (Øverl. Brød 142)
det jeg har sagt her, høres kanskje strengt (Nat. 1933/118/3/4)
doktoren sa at hjertet hendes hørtes riktig elendig ut (Falkb. Fimb. 61) gav inntrykk av å være (ved undersøkelse)
(uten særlig tanke på lydopfattelse:) det høres ud som en så latterlig liden ting (Ibs. Soln. 131)
det høres ganske besnærende ut (Fang. Menn. 77)
I tillegg kan det i enkelte tilfeller være en betydningsforskjell mellom de to uttrykkene, eksemplifisert slik av Finn-Erik Vinje i siste utgave av Moderne norsk:
Stykket høres godt (= det er lett å høre det)
Stykket høres godt ut (= det virker som om det er godt)
Det hørtes at gjestene var kommet
Det hørtes ut til at gjestene var kommet
Jeg håper dette gir deg svar, og velkommen tilbake dersom du har andre spørsmål.
Vennlig hilsen
Inger-Lise Nyheim
ARKIVERT UNDER: Diverse