Spørsmål: I uttrykket «en gudbenådet person» i betydningen en meget begavet person, heter det egentlig «gudbeåndet»? «Gudbeåndet» = «beåndet av gud» er logisk mens «gudbenådet» = «benådet av gud» passer bedre for en forbryter enn en særdeles begavet person.
Svar: Det heter gudbenådet. Siste ledd er perfektum partisipp av benåde i gammel betydning «(vise sin nåde ved å) gi gunstbevisninger». Det er altså en forestilling om at Gud i sin nåde har gitt den og den person den eller den høyverdige åndelige utrustning. Det er nok lett å forveksle med et eller annet med ånd.
Vennlig hilsen
Tor Guttu
ARKIVERT UNDER: Hvordan skrives ...?, Ord og uttrykk: bruk, betydning og etymologi