Spørsmål: En vervekampanje for Riksmålsforbundet har overskriften Gjør som oss! Er dette godt språk? Jeg spør av nysgjerrighet fordi det ikke stemmer med det jeg lærte da jeg gikk på skolen for mange, mange år siden. Vi lærte at etter sammenligningsledd skulle en bruke nevneformen. I muntlig språk hører jeg stadig «like stor som deg», «større enn meg». «gjør som meg» – men er dette godkjent også i skrift?
Svar: Ideelt skulle et sammensetningsledd stå i samme kasus som det det sammenlignes med, altså «han er større enn jeg». I nynorsk er det tradisjon for å skrive slik, og så vidt jeg vet, blir det fortsatt praktisert. Også i dialektene, enten sammenligningskonjunksjonen er «enn» eller f.eks. «heill»: «han er større enn eg», «hann e størr(e) heill e».
I sørøstnorsk (især i bymål) og i dansk er det imidlertid blitt annerledes. Der dominerer avhengighetsformen, enten det sammenlignes med et subjekt eller et annet setningsledd: «han er større enn meg». På samme måten blir det med de andre pronomenene: «. . . større enn deg/ham/henne/oss/dem». I svensk er det som i nynorsk.
Du vil sikkert ha utbytte av å undersøke hvordan det forholder seg i engelsk, tysk og fransk. Slå opp i en ordbok på de to konjunksjonene (subjunksjonene).
Bruken av avhengighetsform forklarer vi med at det er skjedd en endring i språkfølelsen: Man har en følelse av at sammenligningskonjunksjonene «som» og «enn» – især når de kommer et stykke ut i setningen – krever avhengighetsform av pronomenet, slik som preposisjonene krever («han hilste på meg/deg osv.» Når sammenligningsleddet kommer fremst i setningen, må vel også en sørøstlending si (og skrive): «som jeg hadde han lagt igjen regntøyet hjemme».
Riksmåls- og bokmålsordbøker og -grammatikker har lenge godkjent begge uttrykksmåter, og det er etter min mening riktig. Sannsynligvis har ikke alle lærere kjent til det. Det kan også være at et visst konsekvensmakeri har gjort seg gjeldende: Man har trodd at det må hete «han er større enn jeg» fordi det siste ordet betraktes som en forkortet setning («. . . enn jeg er»).
Etter min mening kan «Gjør som vi/oss, jeg/meg, de/dem» anses som et tilsvarende tilfelle – begge deler må aksepteres.
Vennlig hilsen
Tor Guttu
ARKIVERT UNDER: Bøyning