Spørsmål
Hei, vi er en gjeng som diskuterer gatenavn. Hva er korrekt bokmål (norsk)når det gjelder dette? Har det noe å gjøre med genitiv?
Eks: Per Persensvei, eller skal det skrives Per Persens vei Og er det forskjell når man ikke finner genitiv s i gate navnet? eks Furusetgata
Med andre ord, spørsmålet gjelder orddeling og genitiv i gatenavn.
Som en liten kurositet har jeg også et spørsmål angående svenske
kommunenavn. Jeg vet at dette ikke har noe med riksmål å gjøre, men
samtidig forstår jeg at det er ganske språkkompetente folk som sitter hos dere, så det skulle ikke forundre meg om noen av dere kunne hjelpe? Når man kjører innover Sverige, kan man legge merke til at noen kommuneskilt har genitiv eks. Krokoms komun, mens andre bare heter Åre komun, Østersund komun osv.
Er det noe system i dette?
Svar
Gate- og veinavn retter seg i en viss utstrekning etter stedets talespråk.
Nordenfjells – altså nord for Dovre – har de flere steder muligheten for å kalle gater for HANS OLSEN-GATA, altså hele personnavnet + bestemt form av substantivet i ett ord. Sørpå går ikke det, men i f.eks. Ringebu er det noe som heter HANSTADGATA, altså etternavn + bestemt form av substantivet i ett ord. Dette er folkemål også i f.eks. Oslo: «PLATOGATA» (PLATOUS GATE), «SARSGATA» (SARS’ GATE).
Er første ledd et stedsnavn, går det også i standardspråk: TØYENGATEN, FINNMARKSGATEN (ikke FINNMARK-, som det feilaktig står på skiltene), HOLMENKOLLVEIEN, MARIDALSVEIEN. Noen regler for bruk av genitivs-s er det ikke utover det som finnes i lignende fellesnavnsammensetninger. Jf. i denne sammenheng slikt som GRÜNERLØKKA, TONSENHAGEN.
I Oslo er det iallfall hos den noe eldre generasjon vanlig å uttale SOFIES GATE, LOUISES GATE og lignende «damenavngater» som ett ord og uten -s: «SOFIEGATE», «LOUISEGATE», men de skrives aldri slik.
Fullt navn (fornavn + etternavn) krever genitivs-s og tre ord ROALD AMUNDSENS GATE, KARL STAAFFS VEI. Men uttalen er vel som oftest i ett ord (iallfall når GATE er siste ord) og med hovedtrykket på etternavnet. Dette gjelder altså Oslo, men sikkert også det meste av landet forøvrig
At det heter KROKOMS KOMMUN, men ÅRE og ØSTERSUND, kan ha noe med gammel genitiv å gjøre. Denne genitiv-typen kalles ofte definitiv genitiv, (f.eks. Yggdrasils ask), og genitiv i slike uttrykk var det normale i gammelnorsk (askr Yggdrasíls). Vi har den i NORGES LAND, STOCKHOLMS UNIVERSITET o.l., selv om vi nok i dag ville føle denne genitiven som en tilhørighetsgenitiv. – Hadde det ikke hett UNIVERSITETET I OSLO, så hadde det hett OSLO UNIVERSITET (ikke OSLOS), kanskje fordi genitiv av OSLO i gammelnorsk hett ÓSLÓAR, men også fordi ordet ender på en en vokal; det var i slike ord at «definitiv genitiv uten -s», altså vanlig hosstilling, opptrådte først. I våre dager er den like vanlig som s-formene, men sjelden slik at både -s og ikke -s forekommer ved samme navn. Derfor alltid NORGES KOOPERATIVE LANDSFORENING, men OSLO BY, JESSHEIM AUTO . . .
Kanskje er det slik med de svenske navnene også.
Vennlig hilsen
Tor Guttu
ARKIVERT UNDER: Genitiv og eiendomspronomen