Spørsmål
Hei
Mange bruker «å» foran «ikke» i teksten, for eksempel «Det gjelder å ikke ta den ut». Er dette riktig? Jeg trodde at «å» alltid må stå foran verbet i infinitiv), men ser ofte eksempler på at det brukes foran «ikke» (og deretter kommer verbet).
Svar
Den gamle regelen er som du mener, men det er en typisk skriftspråkregel. Ikke noe galt med skriftspråket og reglene for det, men i våre dager regner vi det ikke som galt å sette Å foran IKKE; men vi anser det som en mer muntlig uttrykksmåte. «Vi må forsøke å ikke ta det inn over oss» kontra «Vi må forsøke ikke å ta det inn over oss».
Gjør rekkefølgen IKKE Å betydningen uklar, må vi skrive Å IKKE. Ditt eksempel er vel ikke et slikt tilfelle, men man stusser et øyeblikk når man leser «Det gjelder ikke å ta den ut» – det er ikke så lett å se i farten at IKKE skal ha trykk. Setningen «Jeg lover ikke å si noe» betyr noe annet enn «Jeg lover å ikke si noe».
Synes man det er vanskelig å komme helskinnet ut av en situasjon med Å IKKE eller IKKE Å, kan man prøve å omskrive infintiven til en substantivisk setning (at-setning): «Han hevdet at han ikke husket det som var skjedd» istf. «hevdet ikke å huske» eller «hevdet å ikke huske».
Vennlig hilsen
Tor Guttu
ARKIVERT UNDER: Syntaks (setningsbygning)