Spørsmål:
Er det, språklig sett, forskjell på overtoner og undertoner? Et oppslag i uunnværlige Norsk Ordbok gir ikke svar. Der defineres overtoner med undertoner som beskrivende eksempel. Rent følelsesmessig synes det som undertoner gir en dyster, kanskje anklagende karakter til et utsagn, mens overtoner mer står for det motsatte, lette hentydninger e.l. Er dette en rimelig korrekt oppfatning?
Svar:
Tja, du sier noe.
Den store danske ordboken (Ordbog over det danske Sprog) bruker “skjult, undertrykt” i definisjonen av UNDERTONE, og har overhodet ikke med OVERTONE, som imidlertid er kommet med i den nye danske ordboken (fra omkring 2000) med definisjonen “uudtalt hensigt, holdning el. følelse der præger en handling el. ytring”. UNDERTONE oppføres som synonym. I den nye tobinds svenske (Svenska Akademien) defineres ÖVERTON i overført betydning som “indirekt meddelad nyans e.d.” og UNDERTON som “antydd känsla, innebörd etc.”
Det er ikke godt å si hvor gjennomtenkt dette er. Jeg tror du er inne på noe, men om det er en så klar forskjell at ordene ikke kan anses som synonymer, tror jeg ikke. Kanskje er det slik at det i UNDERTONE ofte er noe “skummelt” – “det ligger noe under” – , og i OVERTONE først og fremst er noe uklart, svevende (som kan være “skummelt”) ? ? ? ?
Vennlig hilsen
Tor Guttu
ARKIVERT UNDER: Ord og uttrykk: bruk, betydning og etymologi