Spørsmål: Ikke sjelden kommer jeg over overskrifter hvor, efter min mening, substantivets bøyning er utelatt. Følgende eksempel fra Carl Grimbergs verdenshistorie, bind 10: «Grunnleggelsen av det tyrkiske rike«. Det er da snakk om et bestemt rike og grunnleggelsen av nettopp dette riket. Altså: «Grunnleggelsen av det tyrkiske riket«. Har jeg rett i det?
Under Triumfbuen i Paris ligger Den ukjente soldats grav. Det er både en stilistisk forskjell og en betydningsforskjell mellom den ukjente soldat (generelt begrep) og den ukjente soldaten (bestemt individ med ukjent identitet).
Svar: Dette er et eksempel på enkelt- og dobbeltbestemmelse, og på riksmål og bokmål kan begge deler brukes. Det er gjerne stilistiske hensyn eller betydningsforskjeller som bestemmer hvilken variant man velger.
For eksempel:
Det hvite hus (navn på presidentboligen), det hvite huset (som kan være et hvilket som helst hvitt hus).
Ridderne av det runde bord (litterært), det runde bordet i stuen (konkret, hjemlig og nært).
Den evige sne (litterært), den skitne snøen (konkret).
Noen enkeltbestemmelser er blitt faste uttrykk; det glade vanvidd, den fortapte sønn osv. I de senere år (eller årene!) er språkbruken blitt mer uformell og dobbeltbestemmelse vanligere. Språket i den norske utgaven av Grimberg gjenspeiler det som var tradisjonell stil da den ble utgitt, og det er jo mange år siden. I tillegg til Det tyrkiske rike vil man finne overskrifter som Den antikke kultur og Den italienske humanisme.
Likevel er den stilistiske variasjonsmuligheten i enkeltbestemmelse høyst levende. Det står et informativt avsnitt om enkelt- og dobbeltbestemmelse i «Norsk grammatikk», som du kan finne på Riksmålsforbundets hjemmeside: https://www.riksmalsforbundet.no/grammatikk/kapittel-5-artiklene/ (avsnitt 5.3.)
Stig Michaelsen
ARKIVERT UNDER: Bøyning