Spørsmål:
Jeg har en besynderlig liten språklig mattenøtt: når man omtaler matrisers egenskaper karakteriseres de som positiv definitt eller semidefinitt, negativ definitt eller semidefinitt eller indefinitt. Undertegnede makter dog ikke å forstå hvorfor man ikke anvender adverbet positivt i stedet for adjektivet positiv når adjektivet definitt (avgrensethet?) beskrives. Den engelske varianten er eksempelvis positive definite fremfor positively definite. Når man snakker om » matrices’ positive definiteness» er adjektivformen berettiget, men når man man skal omtale adjektivet definite burde man vel heller ha brukt adverbet positively?
På forhånd takk for svar!
Svar:
Takk for spørsmål. Jeg kan tenke meg to forklaringer – én hoved- og en tilleggs-:
1. Det engelske DEFINITE står riktignok bare som adjektiv i min engelske ordbok (Random House Compact, som med sine 2214 sider er ganske omfattende). Men når man vet hvor elastisk engelsken er når det gjelder å gjøre substantiv av adjektiv, verb av substantiv o.a.), skulle det ikke forundre meg om vi står overfor en substantivering av adjektivet DEFINITE. I så fall burde det ha stått i ordboken (men det kan hende at slik bruk av ordet er for spesiell og faglig).
Det samme kan skje i norsk – altså at adjektivet DEFINITT går over til å bli et substantiv; du er selv inne på tanken, så vidt jeg forstår, når du skriver “definitt (avgrensethet?)”.
Vi har lignende tilfeller i grammatisk terminologi: Verbets former grupperes i finitte (presens, preteritum, imperativ) og infinitte (infinitiv og partisipper). Av uttrykkene FINITT FORM og INFINITT FORM har det oppstått substantiver: ET FINITT (= en finitt verbalform) og ET INFINITT (= en infinitt verbalform) – typiske fagord, men de står nå i ordbøkene, kanskje fordi ordbøker redigeres av filologer . . .
2. I et norsk uttrykk POSITIVT DEFINITT blir det sammenstøt mellom -T og D-. I slike tilfeller blir de to lydene assimilert til én i naturlig tale, og da kan vel den første lettere falle bort også i skrift enn om ord nr. 2 hadde begynt med f.eks. en vokal. Men dette er altså bare en tilleggsbemerkning. Språklig svake sjeler kan komme til å glemme grammatikken for lydforholdene.
Hvis det er så at DEFINITT er blitt et substantiv, ville jeg være interessert i å vite hvilket kjønn det har. Gjetter på intetkjønn.
Vennlig hilsen
Tor Guttu
ARKIVERT UNDER: Diverse