Spørsmål
Kjære språkspalte
Hvorfor ser man nå nesten utelukkende skrivemåten «Brussel» for «Brüssel»? Er dette «vedtatt» av noen, eller er det etteraping av noen som har begynt med det? På norsk virker absolutt ikke «Brussel» riktig, hva er forklaringen og logikken?
Svar
Belgia har to offisielle språk – fransk og nederlandsk, det siste ofte litt uheldig kalt «flamsk». Språket er nederlandsk, mens «flamsk» er betegnelsen for kulturtradisjonen (fra Flandern).
På fransk heter det BRUXELLES, på nederlandsk (og engelsk) BRUSSEL og på tysk BRÜSSEL. Den tyske skrivemåten var vanlig i Norge både før og etter siste krig, men iallfall etter 1938 var de offisielle formene BRUXELLES el. BRYSSEL (men BRÜGGE). Slik står det i Tanums store rettskrivningsordbok (1940 og 1953), mens 3. utgave (1961) har BRUXELLES el. BRUSSEL (og BRUGGE). Det kan tyde på at det ble gjort vedtak i forbindelse med læreboknormalen av 1959, men ordet nevnes ikke i ordlisten som fulgte med. Svaret finnes nok i en av årsmeldingene fra Norsk språknemnd før 1961, og ideologien bak det – om man kan bruke et slikt ord – er den at geografiske navn bør skrives som i vedkommende land, hvis ikke en sterk tradisjon eller uttalevanskeligheter forbyr det. Det er den tankegangen som har gjort det av med enkelte andre tyske former også (GENOVA og VENEDIG, som nå heter GENUA og VENEZIA, som på italiensk, LISSABON, BUKAREST og sikkert flere). Den adjektiviske forstavelsen skrives med Y (BRYSSELERKNIPLING, BRYSSELERTEPPE).
Vennlig hilsen
Tor Guttu
ARKIVERT UNDER: Hvordan skrives ...?