Spørsmål
Jeg har nettopp fått spørsmål fra en som jobber forlagsbransjen. Det gjelder bruken av ”ok” i norsk. Når kom dette amerikanske slangordet inn i norsk for alvor? Jeg tenker umiddelbart at det avløste det amerikanske ”all right” etter krigen. Men det var bare en kjapp tanke. Kan noen si når det snek seg, eller stormet, inn i vårt språk?
I en roman hvor handlingen foregår på 1890-tallet, passer nok ikke ”ok”. Da var det vel ”greit” e.l.
I dag opplever vi en påtrengende bruk av ”ok”, ikke bare i talespråket, men også i skriftspråket.
Takker på forhånd for en liten tilbakemelding!
Svar
Om uttrykkets historie i USA kan du lese i Bevingede ord (Kunnskapsforlaget), hvor det sies at det stod på trykk første gang i bladet New Era 23. mars 1840.
I dansk dukket det ifølge ordbøkene opp i 1920-årene, og i svensk er det notert første gang i 1938. For en gangs skyld er vi like tidlig – kanskje tidligst – ute her hjemme. Norsk Riksmålsordbok bringer et eksempel fra Roald Amundsen (1925): Maskinen O K. Kanskje er det fra et telegram, en sjekkliste e.l.; det ser jo slik ut. Vanlig ble det nok ikke før 1940-årene.
Uttrykket kan oversettes med ”all right” både som svarord og som ubøyelig adjektiv. I en roman med miljø fra 1890-årene ville det passe med ”javel” og ”godt” som svarord og ”grei” eller ”redelig” som adjektiv.
I de senere år har ganske riktig bruken av OK som svarord øket sterkt, især blant yngre; det gjelder både den oppsummerende bruken (omtrent svarende til det trykksterke ”vel”) og den enklere bruken som synonym til ”m-m”, ”ja” og ”javel”. Damen som ledet barn og unges ”Kvitt eller dobbelt” i NRK 1, brukte til å begynne med OK så hyppig at jeg stod på nippet til å telle (slik man gjorde i skoletimene når man hadde lærere med lignende språklige uvaner). Men hun må ha blitt tilsnakket, for det gav seg noe etter et par programmer.
Særlig frastøtende er formen ”åkeeeeeeeeeej”, hvor e-lyden går i bue oppover og nedover, slik at ordet dels får preg av anerkjennelse, dels av overraskelse. Sånt tåler man jo én gang, men når det kommer gang på gang, er det til å bli gal av.
Vennlig hilsen
Tor Guttu
Posted in: Ord og uttrykk: bruk, betydning og etymologi