Spørsmål
Hei!
Er det forskjell på riksmål og bokmål?
Svar
Svaret er både «ja» og «nesten nei». Det kommer av at bokmål er så mangt, og om man tenker på bokmålet slik det står i ordlistene eller bokmålet slik det stort sett praktiseres.
BOKMÅL I ORDLISTENE, dvs. slik bokmål er offisielt normert (fra 1972 til 2004 av Norsk språkråd) faller i to typer: en radikal (nynorsknær) variant og en moderat (riksmålsnær) variant. Slik har det vært fra 1917. – Dessuten har bokmålet fra 1996 av tatt inn en del valgfrie norvagiserte former av fremmedord. Også de kan kalles radikale.
Her er noen få eksempler:
Riksmål
gren
hjem
selv
slippe
bro
syv
gård
ligne
Bokmål
gren el. grein
hjem el. heim
selv el. sjøl
slippe el. sleppe
bro el. bru
syv el. sju
gård el. gard
ligne el. likne
nedenfor
nedenfor el. nedafor
sak -en
nese -en
skriving -en
bygning -en
retning -en
sak -en el. -a
nese -en el. -a
skriving -en el. -a
bygning -en el. -a
retning -en el. -a
hus . . . -ene
ekteskap . . . -ene
eksempel -et, -pler, plene
teater -et, -tre, -trene
produkt -et, -er, -ene
virus -et, -, -ene
hus . . . -ene el. -a
ekteskap . . . -ene el. -a
eksempel -et el. -plet, -pler el. -, -plene el. -pla
teater -et el. -tret, -tre el. -, -trene el. -tra
produkt -et, -er el. -, -ene el. -a
virus -et, -, -ene el. -a
bone -et -et
glede seg -et -et
bone -et -et el. -te -t el. -a -a
glede seg -et -et el. -dde -dd el. -a -a
ondartet -ede
krigsherjet -ede
ondartet -ede el. -ete el. ondarta
krigsherjet -ede el. -ete el. krigsherja
guide
scene
service
guide el. gaid/gaide
scene el. sene
sørvis
Bøyningstilfellene nevnt ovenfor (verb, substantiv, partisippadjektiver o.l.) utgjør titusener av tilfeller, men som du ser, er ikke riksmålsformene forbudt i bokmål; riksmål = moderat bokmål. Fra 1938 til 1981 og senere var det annerledes, og er du i et bibliotek, kan du spørre etter heftet «Riksmål og moderat bokmål» (1973) av Brynjulv Bleken, utgitt av Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur på Aschehoug. Det viser tilstanden i 1970-årene, før bokmålsrettskrivningen ble «liberalisert».
Etter de siste språkrådsvedtakene (stadfestet av departementet i februar 2005) er det ikke mange riksmålsformer som ikke er tillatt i bokmål. Det kan nevnes at riksmålet i noen tilfeller har valgfrihet mellom en tradisjonell (eldre) og en nyere form der bokmålet har bare den nyere, f.eks.:
Riksmål Bokmål
nu el. nå
sne el. snø
farve el. farge
hard el. (i visse betydninger) hård nå
snø
farge
hard
Så kan det på den annen side – nærmest som en kuriositet – nevnes at bokmål fra og med 1981 ikke har obligatoriske a-former i substantivbøyningen, f.eks.
Riksmål
bikkje -a
ku -a
øy -a Bokmål
bikkje -a el. -en
ku -a el. -en
øy -a el. -en
BOKMÅL SLIK DET PRAKTISERES
Det folk forbinder med bokmål, er det moderate, for det er for det meste det man ser. Søker man i de store tekstbasene på nettet, er det sjelden man finner radikale former i større mengde enn 10 prosent i sakprosa, men i mer dialektalt språk og i visse uttrykk kan f.eks. a-former i hunkjønn entall være relativt hyppige. I bokmålet har det som oftest støtte i ordlistene (som altså ved hvert ord oppgir generell valgfrihet uansett stilart), mens det i riksmålet er færre normerte a-former; der er synspunktet at stil, emne og hensynet til konsekvens må bestemme bruken.
Vennlig hilsen
Tor Guttu
ARKIVERT UNDER: Diverse