Spørsmål: Hva menes med uttrykket «å ligge bak skjemaet» og hvor kommer det fra?
Svar: Uttrykkenes opprinnelige form er ligge foran skjemaet og ligge etter skjemaet. De skriver seg fra idretten – hurtigløp på skøyter og distanseløp i friidrett. De har nok vært i bruk før annen verdenskrig, men vi har ikke funnet dem belagt i skrift før i 1946.
Håvard Bøkko i fint driv.
De som gjennomfører en distanse over mange runder, går ofte etter et «rundeskjema». De tar sikte på en viss sluttid, regner ut antall sekunder, dividerer med antall runder og får dermed en omtrentlig «rundetid» som de må holde hvis de skal komme i mål som planlagt. I skøyteløp står det en sekundant på vekslingssiden og holder regning med hvordan løperen ligger an i forhold til det skjemaet som er satt opp – om han ligger foran eller etter – og viser med ett eller annet tegn hvordan løperen ligger an. Ser du skøyteløp på TV, får du av og til et glimt av hvordan det foregår.
Spesialbetydningen i skøyteløp har utviklet seg til å bli allmenn og brukes nå om utviklingsgangen i en hvilken som helst prosess hvor det er av betydning å holde en viss fart, f.eks. om fremdriften i et veianlegg som skal være ferdig til en bestemt tid.
De som er mindre nøyaktige enn du og jeg (f.eks. Dagbladet), skriver ikke etter skjemaet, men etter skjema. Det skyldes uttalen. T i slutten av intetkjønnsord er jo alltid stum, og når det dessuten er vokalsammenstøt a+e, forsvinner også e i rask dagligtale. Så blir det foran og etter skjema.
Vennlig hilsen
Tor Guttu
(Foto: Wikimedia Commons)
Er du opptatt av godt språk? Bli medlem av Riksmålsforbundet – fyll ut innmeldingsskjemaet!
ARKIVERT UNDER: Ord og uttrykk: bruk, betydning og etymologi