Spørsmål:
Hei, jeg er en italiener som snakker norsk og som nå holder på med å lære seg dansk. Jeg lurer på om dere kan hjelpe meg med å finne en artikkel eller en bok som handler om forskjell i ordstilling (og for øvrig andre forskjell) mellom dansk og norsk. Jeg føler som at danskene bruker pronomener (direkte objekt og indirekt objekt) på en annen måte i forhold til nordmenn. En normann kan si «jeg kjøper ham det» men også «jeg kjøper det til ham» (og dessverre også: «jeg kjøper det til han»), mens danskene sier (kanskje/måske) kun «Jeg køber det til ham» eller også «jeg køber ham det»? . Kan det stemme? På forhånd takk for hjelpen. PS: på italiensk setter vi sammen Gli (= til ham) med Lo (= det) -> «Glielo compro».
Svar:
DANSK OG NORSK
Det er ikke nevneverdig forskjell i ordstilling (leddstilling) mellom norsk og dansk. Eksempelet du nevner – «jeg kjøper ham det» – vil være like gammeldags på dansk som det er på norsk. Det er ubrukelig, en germanisme (Ich kaufe ihm das).
Nå er det jo slik at indirekte objekt er fullt mulig i mange tilfeller. «Jeg gav ham blomster» er det vanlige i både norsk og dansk, men så vidt jeg vet, er det vanskelig å gi regler for når en slik konstruksjon ikke kan brukes.
I samnorskpedagogikkens dager (fra 1938 og fremover) ble elevene lært at det var «norskere», «greiere» osv. å bruke preposisjon («Jeg gav blomster til ham»), men det var og er falsk lære.
En viktig forskjell mellom norsk og dansk er at norsk har både dobbeltbestemmelse og enkeltbestemmelse ved substantiver, mens dansk har bare enkeltbestemmelse:
Norsk: den nye bilen, den nye bilen min / min nye bil
Dansk: den nye bil, min nye bil
Vennlig hilsen
Tor Guttu
ARKIVERT UNDER: Syntaks (setningsbygning)