Sommerens farsott har plutselig gitt norsk en rekke nyord – eller kanskje språklige døgnfluer?

Pokéjakt, pokézombie, pokénakke og poképils er noen av eksemplene på nye begreper som har oppstått i kjølvannet av pokémanien, ifølge Aftenposten. Andre eksempler avisen nevner, er pokédrøm (når man drømmer  om å fange pokémoner om natten etter en hel dag på pokéjakt). Det gjenstår å se hvor lang levetid ordene får, men de vitner iallfall om språklig fantasi og kreativitet hos fansen.

Pokémon-vokabularet oppsto så plutselig at selv Språkrådet så seg nødsaget til å rykke ut med instruksjoner om korrekt bruk av Pokémon-ordet på norsk. Ifølge rådet skal det på bokmål bøyes som et vanlig hankjønnssubstantiv: en pokémon – pokémonen – pokémoner – pokémonene. Når ordet brukes som fellesnavn kan aksenten sløyfes, men når man skriver Pokémon og mener fenomenet eller spillet, bør man følge den skrivemåten eierne av varemerket bruker, med stor P og med aksent over e-en.

Ordet Pokémon er laget i japansk som sammentrekking av pokettomonsutā, som er det engelske pocket monster ‘lommemonster’ i japansk språkdrakt. Dette er et eksempel på et teleskopord, dvs. et ord som er dannet av deler av flere ord. Et annet slikt ord i norsk er motell (motor + hotell).