Er det avpersonaliserende å si «han er dement»? Tidligere overlege Olav Aga mener at en slik formulering er stigmatiserende fordi den karakteriserer mennesket gjennom sykdommen, men språkprofessor Finn-Erik Vinje lar seg ikke overbevise.
«Hun er dement»: Noen oppfatter formuleringen som diskriminerende, andre synes problematiseringen er flisespikkeri.
Tidsskrift for Den norske legeforening har registrert at mange innen helsevesenet er opptatt av denne språklige problematikken og har tatt den opp til debatt. I et innlegg i siste nummer skriver Olav Aga at «ved å omtale en person som ‘dement’, ser man ikke lenger på personen som et individ, men setter likhetstegn mellom individet og sykdommen. Man gjør pasienten til sykdommen, og pasienten karakteriseres, identifiseres og personifiseres som en sykdom.» I stedet for å kalle en pasient dement, vil Aga at vi omtaler vedkommende som demenssyk eller at pasienten har/lider av demenssykdom.
I tidligere numre av Tidsskriftet er den samme problemstillingen blitt tatt opp når det gjelder «sykelig overvektige personer» og «epileptikere», og også her ble det argumenrert for omformuleringer etter samme mønster: «personer med epilepsi» og «personer med sykelig overvekt». Som en pasient uttrykte det: «Epilepsi er noe jeg har, ikke noe jeg er.»
Språkprofessor Finn-Erik Vinje stiller seg imidlertid kritisk til slike «verbale manipulasjoner» av tradisjonelle ord i sympatisk omsorg for medmennesker. Som han skriver i en kommentar til Agas innlegg: «Virkningen kan diskuteres; den er i alle fall tidsbegrenset, siden de uønskede konnotasjoner raskt klebes til de nye betegnelser og omdøperiet således må fortsette. Det kalles PK (= politisk korrekthet).»
Les innleggene fra Aga og Vinje på tidsskriftet.no
(Foto: Fotolia)