I den nye Riksmålsordlisten er shampo blitt sjampo, mens lunch og brunch også kan være lunsj og brunsj. Får hunden din hvalper, kan det være både med h og v i begynnelsen.
I den nye Riksmålsordlisten kan hvalp skrives uten h, men hverken er fremdeles eneform.
Ordlisten er kommet i ny utgave – den åttende siden 1952 og forholdsvis få år etter den syvende (2007). Omstendighetene ville det slik; det hadde nok vært heldigere om den hadde kommet etter 2017 en gang, da erfaringene fra det store ordboksarbeidet med Akademiets store ordbok kunne ha gjort oss tryggere på en del punkter hvor det har vært flere hensyn å ta: til tradisjonen, til frekvensen i dag og til offisiell rettskrivning slik den ble i 2005, og som altså nå har fått «virke» i ti år.
De fleste av vedtakene om ord- og bøyningsformer ble fattet på møter i Det Norske Akademi mellom 2008 og 2010. De bygget på observasjoner som det den gang var mulig å gjøre. Allerede i dag er mulighetene langt bedre til å få beskjed om ordformers frekvens både i nåtid og fortid (og dermed om utviklingen). Vi har brukt Atekst (basen med norske avistekster); det er en svært pålitelig kilde for normerte tekster fra ca. 1970 av, for VGs vedkommende også fra tidligere årtier. Så har vi Nasjonalbibliotekets tjenester bokhylla.no og Ngram, som gir sikre opplysninger om norskspråklige tekster totalt – originale og oversatte, skjønnlitterære og «sakprosaiske» – fra tidlig på 1800-tallet (for dem som trenger det) til «dagen i går». Endelig har vi gode, gamle Google, som stadig gir et interessant bilde av det som har rørt og rører seg blant gud og hvermann.
Tallordene
Et vedtak fra 2008–2010 som ikke har kunnet basere seg på frekvensundersøkelser i tekster, gjelder tallordene. Den såkalte nye tellemåten er nå i ordlisten likestilt med den tradisjonelle. Det spiller liten rolle for skriftspråket, hvor man jo nesten alltid skriver tallene fra og med 13 og oppover med sifre. I grammatikken (2013 og 2014) omtales forholdet slik (side 84): «Inntil nylig hadde riksmål bare «gammel», og offisielt bokmål bare «ny tellemåte». Riksmålet hadde holdt fast den fordi den har litterær tradisjon og er i aktiv bruk i standardtalespråk og dialekter over hele landet. Imidlertid er nå begge «tellemåtene» i bruk, og ingen av dem kan sies å dominere. Det har riksmålsnormen tatt konsekvensen av, og godkjenner derfor begge. Derimot godkjennes i offisielt bokmål fremdeles bare «den nye tellemåten»».
Da Akademiets ordbokskomité drøftet spørsmålet første gang, omkring årtusenskiftet, hadde den en grundig hovedfagsavavhandling fra 1995 å bygge på (Vibeke Lauritsen: Femognitti eller nittifem? Ei gransking av gjennomføringa av den nye tellemåten), foruten en inngående drøftelse (1997) av den rent grammatiske siden av saken (John Ole Askedal: Norske tallord og den «gamle» og den «nye» tellemåten, i tidsskriftet «Maal og Minne»).
Observasjoner i de følgende år har bekreftet at de to tallordssystemene lever side om side og er omtrent jevnbyrdige, noe avhengig av bl.a. språkbrukssituasjonen. En normering som skal samsvare med virkeligheten, må omfatte begge.
Enkelte andre nyheter
Det er foretatt en del forsiktige norvagiseringer: avokado, desavuere, drasjé, gutere, påver o.fl. mot tidligere avocado, desavouere, dragé, goutere, pauver. En del valgfrie former (f.eks. charme, foyer, imbecil, shampo(o) o.fl.) er strøket og sjarm, foajé, imbesil, sjampo blitt eneformer. På den annen side er noen få norvagiseringer tatt inn som valgfrie former, f.eks. brunsj og lunsj (med uuttalt beklagelse over at slike strengt tatt uheldige, ikke lydrette norvagiseringer har fått gjennomslag; de stemmer jo ikke godt med slikt som røff og pønk, hvor vokalen er slik den skal være, hvis det først skal norvagiseres).
Videre behandlet Akademiet i 2008–10 ca. 40 ord som lenge har hatt valgfrihet mellom en tradisjonell og en nyere form eller hatt bare en tradisjonell form. Det gjelder slikt som almen, billede, broget, efter, gyde, høk, røbe, sprog, venninde, vidne. Slike ordformer skal merkes «tradisjonelt» i Akademiets store ordbok og er å forstå som «gangbare tradisjonelle former (former med lang tradisjon og betryggende brukshyppighet skriftlig og/eller muntlig pr. i dag), selv om bruken etter alt å dømme er sterkt avtagende». I ordlisten er de satt i parentes med henvisning til den nyere formen.
Hverken er eneform
Det er innført enkelte grafiske (ikke lydlige) variantformer. Eksempelvis har hvalp, hverv (hår-, sol-, tidehverv), hvirvel og hvisle fått valgfrie former med v-. Men hverken er fortsatt eneform.
Endelig kan det nevnes at verbalsubstantivene på -ing, -ning og -else er regulert, og at resultatet er blitt en noe strammere norm enn tidligere, etter frekvensundersøkelse av flere hundre tilfeller. Det gis nøyaktigere beskjed enn
tidligere om hvordan oppføringen av disse endelsene skal forstås. Og den beskjeden gis i veiledningen.
Veiledningen
Ja, veiledningen. Hvor mange leser den? Og hvor mange leser den grundig? Det er blitt vanligere enn før å gi flere bøyningsopplysninger ved hvert enkelt ord, og å skrive bøyningsformene fullt ut, iallfall i elektroniske versjoner av ordlistene, hvor man ikke behøver å ta plasshensyn. Dermed gjør man store deler av den tradisjonelle ordlisteveiledningen overflødig. Riksmålsordlisten er konservativ på det punktet, og med få unntak viser den
bøyning bare med endelser. Når den oppgir f.eks. bil -en og snekker -en, -e betyr det at bil har normale flertallsformer: flere biler, alle bilene, men at snekker i flertall heter flere snekkere, alle snekkerne.
Slikt og en god del mer får man beskjed om i veiledningen.
Man kan si at Riksmålsordlisten krever mer av brukerne enn moderne offisielle ordlister gjør, men vi er nokså sikre på at vi ikke krever for mye.