Over 200.000 elever i grunnskolen er så dårlige til å skrive at de får problemer i videre utdanning og arbeid. Likevel stopper direktoratet den nasjonale skrivesatsingen, melder Dagsavisen.
I et opprop krever 119 sentrale forskere, lærere og rektorer at kunnskapsministeren reverserer direktoratets beslutning om å nedlegge arbeidet med nasjonale skriveprøver.
Det har skapt sterke reaksjoner blant både fagfolk og politikere.
– Dette er rett og slett en kjempeskandale, sier Kjell Lars Berge til Dagsavisen. Han er professor i tekstvitenskap ved Universitetet i Oslo, og en av dem som har vært med på å legge grunnlaget for de nasjonale prøvene i skriving tilbake til 2003. – Skriving er en grunnleggende ferdighet på linje med lesing og regning. Når Utdanningsdirektoratet fjerner de læringsstøttende skriveprøvene, betyr det at kvalitetsarbeidet med en av de grunnleggende ferdighetene i skolen legges død. Dette griper inn i selve kjernen av Kunnskapsløftet og det skolen skal holde på med, sier Berge.
For tredje år på rad er norske elevers skriveferdigheter på 5. og 8. trinn målt blant et representativt utvalg elever gjennom «Skriveprøven 2016». Selv om resultatene fra årets måling ikke er ferdig gjennomgått, viser en foreløpig analyse oppsiktsvekkende funn:
Når elevtekster analyseres for evnen til kommunikasjon, innhold, tekstoppbygging, språkbruk, rettskrivning og tegnsetting, er en tredjedel av besvarelsene av så dårlig kvalitet at forskerne karakteriserer elevene som «svake» eller «svært svake» skrivere. De presterer dårligere enn forventet og defineres som «lavtpresterende».
Les mer i Dagsavisen.
(Foto: Fotolia)