En viktig del av introduksjonsprogrammet for flyktninger i kommunene er praksis på en arbeidsplass. I Asker kommune kombinerer mellom 20 og 30 deltagere praksis og språkopplæring på Folkeuniversitetet. Det gir synlige resultater.
Stanley Mativenga har lært mye norsk av å være i praksis hos frivilligsentralen NaKuHel. Her med Pupung Ratna Tunjungpuri (t.v.), ansatt i kafeen, og frivillige Anne Furstenberg. (Foto: Simen Sjølund)
– Jeg har fått bedre selvtillit, lært mye og fått et større nettverk i Asker, smiler Stanley Mativenga fra Zimbabwe. Han kom til Norge i november 2021. I juni startet han med norskopplæring, og allerede i september fikk han praksis hos NaKuHel, en frivilligsentral og folkehelseaktør på Sem i Asker.
Etter bare ett år i landet snakker han veldig godt norsk, og mener dagene med praksis er en viktig årsak til det.
– Hos NaKuHel har jeg møtt mange som er interessert i å snakke med meg, og de har gjort det enkelt for meg å delta. Før var jeg veldig redd for å si noe feil, og var mye stille. Nå tør jeg mye mer, forteller han.
I fire måneder har han hatt praksis to dager i uka, og vært med på både oppussing av drivhus og servering i kafeen. Han har vært mye på kjøkkenet, og satt stor pris på å lære å lage norsk mat. Resten av uka har han fortsatt med språkopplæring hos Folkeuniversitetet, som en del av introduksjonsprogrammet.
Økt motivasjon for å lære
– Praksis er en metode for å lære norsk på en autentisk måte, gjennom reelle situasjoner. En slik periode øker ofte motivasjonen for å lære mer, sier Mai Ravik, koordinator for introduksjonsprogrammet ved Folkeuniversitetet. Praksisen foregår på private og kommunale arbeidsplasser, og både bedrifter og deltagere har gode erfaringer.
– Det er mange som ser verdien av å få inn en ekstra arbeidsressurs, og samtidig få muligheten til å bidra tilbake, forteller hun, og ramser opp barnehager, verksteder, bibliotek, kafeer og resepsjoner som noen av praksisstedene.
Den erfaringen har de også på frivilligsentralen NaKuHel Asker. – Å ha deltagere hos oss i praksis er utrolig positivt, både for aktiviteten på huset og for våre frivillige, sier frivillighetskoordinator Jorunn Marie Thon.
Samtidig som deltagerne bidrar med arbeidsinnsats, erfarer hun at det sosiale miljøet gir dem mye. Blant annet et større nettverk.
– Vi arrangerer en del sosiale aktiviteter, og ser hvordan folk blomstrer når de trives. Rent språklig tar det dem også flere skritt videre.
Nettverk og trening
Det kan Stanley skrive under på.
– Samtalene med ansatte og frivillige, og det de har hjulpet meg med, var det viktigste med praksisen, forteller han. Nå trener han basket to ganger i uka, takket være tips herfra, og julaften feiret han på NaKuHel.
– Jeg opplever at det er viktig å snakke norsk for å bli kjent med nye personer i Norge. Det er enklere for meg nå.
Galavizh Fattahi erfarer det samme. Hun er fra Iran, og kom til Norge for tre år siden. Etter halvannet år med språkopplæring fikk hun praksis på Heggedal innbyggertorg.
– Jeg møtte utrolig hyggelige og tålmodige ansatte som inkluderte meg, og snakket med meg. En viktig del av praksisen er å være et sted hvor det snakkes norsk hele tiden, forteller hun.
Samtidig er Galavizh tydelig på at man må kunne en del norsk før man har utbytte av en slik periode. Normalt har deltagerne minst seks måneder med norskopplæring først.
– For meg var sosiale lunsjpauser det aller viktigste. I starten hadde jeg nok med å lytte til de andre og forstå, men etter hvert kunne jeg også bidra mer i samtalene.
Introduksjonsprogrammet
- Integreringsloven gir nyankomne flyktninger rett og plikt til å delta i et kommunalt introduksjonsprogram, som gir innføring i norsk, samfunnskunnskap og arbeidsliv.
- Dette er et heldagsprogram (37,5 timer per uke) som har ulik lengde avhengig av tidligere skolebakgrunn.
- Målet er å styrke den enkeltes økonomiske selvstendighet, og bidra til at de kommer i arbeid eller utdanning når programmet er ferdig.
- En del av programmet er praksis på en arbeidsplass.
Denne artikkelen ble først publisert i Askermagasinet i februar 2023.