Redaksjonen i Det Norske Akademis ordbok/naob.no har nå en fast spalte i Riksmålsforbundets tidsskrift Ordet. I siste nummer forteller daglig leder og redaktør Carina Nilstun om det kontinuerlige arbeidet med nytt innhold i ordboken.
God dekning av fagspråk i ordbøker er viktig for det offentlige ordskiftet. Skal man sette seg inn i diskusjonene, må man forstå ordene som brukes, skriver Carina Nilstun. (Foto: Tomaris Semet)
Tirsdag midt i måneden publiserer NAOB-redaksjonen nye ord på naob.no. De fleste månedene er antallet noe over hundre. I 2022 ble det publisert 1377 nye artikler på NAOB, samt 256 nye betydninger og 84 nye faste uttrykk. I denne spalten vil jeg fortelle litt fra redaksjonens arbeid, med utgangspunkt i det som er blitt publisert siden sist.
Sakprosa og samtid
Siden 2022 arbeider vi i NAOB med et større prosjekt knyttet til samtid og sakprosa. Fritt Ord har finansiert et toårig prosjekt hvor vi gjennom litteraturen skal synliggjøre samtiden enda bedre i ordboken – med særlig vekt på sakprosa. Den største veksten i ordboken skjer i sitatmassen, men gjennom dette arbeidet kommer det også til nye ord, nye betydninger og nye faste uttrykk. Redaksjonen har tatt i bruk et leksikografisk analyseverktøy, som gjør at vi raskere og mer presist kan hente ut kjerneordforråd fra den enkelte bok. Arbeidet har vist seg så nyttig at vi i år har skalert det opp med Bergesenstiftelsen og Thorleif Dahls kulturbibliotek som økonomiske støttespillere, i tillegg til Fritt Ord.
Norsk som samfunnsbærende språk
Satsingen på fagspråk inngår i en større sammenheng; den spiller også en samfunnsmessig rolle. Norsk som samfunnsbærende språk er under press, og det er særlig tilstanden for fagspråkene som vekker bekymring. Engelsk blir mer og mer dominerende i akademia, og et svekket fagspråk betyr et svekket norsk. Fagspråkene leverer viktig ordforråd til allmennspråket. Dersom dette tilsiget opphører, vil det gradvis oppstå huller i språket, slik at man ikke lenger har betegnelser på aktuelle fenomener. Det arbeides med mottiltak på mange fronter, også fra myndighetene. NAOB ønsker å bidra i dette arbeidet gjennom god dokumentasjon av norsk fagspråk, som vi altså finner i sakprosaen.
AI eller KI?
Et tidsaktuelt fenomen, som det snakkes om «i alle kanaler», er kunstig intelligens. Ofte brukes bare kortformen, og kortformen de fleste velger, er den engelske, nemlig AI. Dette er paradoksalt, all den tid vi sjelden bruker betegnelsen artificial intelligence i norsk kontekst. Forkortelsen tilhørende den norske betegnelsen – KI – er fullt gangbar. Man kan likevel bli usikker på om den er det, når det for det meste er AI man ser og hører. En oppføring i NAOB, med sitater, vil stadfeste for den som skulle være i tvil: KI er etablert nok til å komme inn i NAOB og kan trygt brukes. To andre ferske eksempler fra nye ordboksartikler på tilfeller av innflytelse fra engelsk, hvor erstatningsord i norsk drakt finnes, er verstefallstilfelle og røpealarm. Disse to ordene gjør seg bedre i en norsk kontekst enn worst-case scenario og spoiler alert.
Viktige kilder
Hvorfor er det viktig med god dekning av fagspråk i ordbøker? Et eksempel er det offentlige ordskiftet. Mye av det som diskuteres og som er politisk relevant, tilhører et fag. Det kan eksempelvis dreie seg om helse, klima, økonomi eller jus. Skal man sette seg inn i diskusjonene, må man forstå ordene som brukes. Universitetsforlaget har en bokserie som heter «Hva er». Foreløpig har vi i NAOB-redaksjonen tatt for oss «Hva er funksjonshemming», «Hva er antikken», «Hva er klima» og «Hva er ytringsfrihet». Bøkene er skrevet av fagfolk og retter seg mot allmennheten – gefundenes fressen for en ordbok som NAOB.
Ferske bøker er viktige kilder for NAOB-redaksjonens arbeid med nye ord. For eksempel ga Ingeborg Arvolas siste roman verdifullt påfyll av kulturelt ordforråd.
Så noen eksempler på nye ord som er kommet inn i siste periode. Vi kan starte med utbyttet fra arbeidet med noen ferske bøker. Fra bind 2 i Tore Rems trilogi om kong Olav V («Krigeren», 2021) har vi blant annet fått inn: adjutantdagbok, krigsdagbok, krigskabinett, kronprinsfamilie, utestyrke, klipperfly, rikskommissær og maktkorridor. Tematisk beslektet er Mari Jonassens sakprosabok fra 2020, «Norske kvinner i krig». Ordboksnyheter fra denne boken inkluderer: Krigsrettssak, sanitetsutstyr, maskemøte, fluktmulighet, forsvinningsdrakt, antinazistisk, sanitetslotte, sanitetstog, og en ny betydning av koblerske. Fra Ingeborg Arvolas nyeste roman «Kniven i ilden» (2022) fikk NAOB verdifullt påfyll av kulturelt ordforråd: kaffeost, reinmarg, reinbeiting og multegrøt.
Noen eksempler fra enkelte utvalgte fagfelt: Fra jus og politikk har vi blant annet fått inn humanitærrett, fredsopprettende, opprørsgruppe, ikkeangrepsavtale, ekstraterritoriell og territorialstat. Fra kunst og arkitektur har vi fått med karrébebyggelse, terrazzogulv, gateflukt, kolonistil, detaljering, motivkrets og representasjonsportrett. Av teknologisk ordforråd kan nevnes API, chatbot, lesetilgang og datafangst.
Avisstoff
Vi kan avslutte med ord man gjerne møter i avisene. En rekke fagfelt interesserer allmennheten, og stoff herfra når avissidene. Dette gjelder ikke bare nyhetssidene, men også kultur, idrett osv.
I avisenes matspalter kan man komme over ord som nigellafrø, kjernetemperatur, sriracha, stilkfeste, eskaroll, kondiment, plettpanne, porsjonsskål, omakase, lammekarré, foodie og rosastekt. Alle disse ordene har blitt oppslagsord i NAOB i løpet av de siste månedene. I avisen kan man også møte en rekke andre fagområder og domener, og finne ord som dieselhybrid, ultraprosessering, barnevernsvakt, boligsosial, instituttsektor, støttemarkering, livmorhalsprøve, hurtiglade, kommaflytting, sensitivitetsleser, fruktbarhetstall, sperregris, løpssterk, formlag, klimapådriv, landskapsøkologi og byggdrifter.
Norsk skal være et samfunnsbærende språk. Med samfunnsbærende menes ‘som spiller en avgjørende, grunnleggende rolle i samfunnet’. Slik er ordet blitt definert i en samfunnsbærende ordbok i løpet av denne våren, i arbeidet med fagspråk som fortsetter ved hjelp av gode støttespillere.