Kari Bækken Larsen har fått Kringkastingssjefens språkpris. Det er nærliggende å gratulere. Men strengt tatt er det juryen som eventuelt skal roses eller kritiseres for valget.
Pristildelingen føyer seg friksjonsfritt inn i NRKs språkpolitiske profil. Denne er etterhvert i praksis blitt fristilt fra NRKs oppdragsgivere, storting og regjering, og videreutviklet i den retning som institusjonens interne organer og sjefer ønsker. Det oppdraget som våre politiske institusjoner ga NRK i sin tid, omfattet kravet om at medarbeiderne skulle bruke normert bokmål eller nynorsk. Nå er dette i praksis borte, selv for nyhets- og annonseringstjeneste. Eksterne språkkonsulenter med akademisk tyngde er også borte. I stedet holder man seg med en intern språksjef med stor mulighet til å forme institusjonens språkpolitikk. En gang var rikskringkasterens oppgave å røkte de to målformer som knytter riket sammen. Nå satses det i stedet på å oppmuntre alle slags talemålsvarianter. Man registrerer at en ny kanalvert i NRK TV bruker dialektformer. Også hun har vel fått dispensasjon fra NRKs språkregler.
Nå snakker riktignok ikke Kari Bækken Larsen dialekt foran mikrofonen, men et påfallende radikalt bokmål som først og fremst skiller seg ut fra vanlig journalistisk prosa med konsekvent bruk av -a i fortid av svake verb og i bestemt form av substantiver, entall og flertall («de beriktiga meldinga» og «de formidla dokumenta». I den forvirring av «tillatte» former som offisiell norsk normering i dag omfatter, finner man også prisvinnerens språk. Det svarer til det skriftspråket som ifølge juryen «ikke har særlig stor plass i norsk offentlighet». Nettopp. En annen måte å si det på, er at dette språk er avvikende og nokså sært i norsk sakprosa. Men NRK kjører det frem som del av sitt språkpolitiske program.
Er det klokt å honorere en språkføring som avviker påfallende fra vanlig nyhetsspråk og dermed får lyttere til å stusse eller bli så forstyrret eller i verste fall så provosert at oppmerksomheten flytter seg fra saken til formen? Stilbrudd kalles slikt i andre sammenhenger. Men juryen mener tvert imot at Bækken Larsen er stilsikker og representerer svært mange språkbrukere, især på Østlandet. Hun bruker de formene i bokmålet som samsvarer med det talespråket hun snakker ellers. Og da er vi vel nær kjernen i den språkpolitikk som NRK fører: medarbeiderne skal i størst mulig grad få bruke det talespråket de er oppvokst med og kjenner seg mest vel med. Publikum får komme i annen rekke.
Denne artikkelen sto på trykk i Ordet 1/2015.
Vil du lese siste utgave av Ordet som pdf eller bli papir-abonnent? Klikk her!