«Hankjønn substantiv ender på -ar og -ane i ubestemt form entall og bestemt form flertall. Hunkjønn substantiv ender på -er og -ene i ubestemt form entall og bestemt form flertall! Og husk unntakene, det er alltid unntak, vet dere!»
Av Anniken Solfjeld Pedersen, Ole Andre Johnsen og Marit Christine Olsen, frustrerte lærere ved Tvedestrand og Åmli videregående skole
Er det ikke viktigere å bruke norskfaget til å finne gleden i å kunne skrive gode tekster, enn å bruke energi på å skrive grammatisk riktig på sidemålet?
Norsklærerens stemme gjaller igjennom klasserommet og 30 par øyne ser på ham med tomme blikk. Det er siste time mandag ettermiddag og nynorsk grammatikk står på planen for klasse 3ST ved en videregående skole på Sørlandet. En hånd skyter opp i været fra en av elevene på midterste rad. Eleven spør: «Lærer, hvorfor skal vi egentlig lære nynorsk og også få egen karakter og kan risikere å komme opp i eksamen i det? Holder det ikke bare med at jeg er flink i skrive bokmål?» Læreren blir eleven svar skyldig.
Det er få gode argumenter for å fortsette slik i fremtiden i norskfaget. Vi mener at norsk sidemål bør som eget fag tas ut og heller bakes inn i norskfaget som eget tema, på lik linje med for eksempel litteraturhistorie og retorikk. Når en elev er ferdig med 3 år på videregående skole kan eleven ha med seg opp til 6 karakterer i norsk på vitnemålet sitt. I tillegg så skal elevene vurderes i faget jevnlig.
Norskfaget er overlesset med karaktervurderinger
En elev på studiespesialiserende får i dag 3 karakterer i norsk hvert år. En karakter i norsk skriftlig hovedmål, en i norsk muntlig og en i norsk skriftlig sidemål. Eleven bør vurderes maks 3 ganger i halvåret per karakter for at læreren skal kunne danne seg et nyansert vurderingsgrunnlag. Dette gjelder både til høst- og vårsemesteret. De stakkars elevene skal da vurderes hele 18 ganger i ETT fag på ett år! I tillegg skal de hardtarbeidende norsklærerne rette og vurdere alt dette. Alle karakterer som en lærer setter skal også begrunnes grundig. Hver enkelt elev skal ha tilbakemelding, framovermelding og karakter på hver eneste vurdering. Norskfaget har blitt rett og slett alt for topptungt!
Da vi startet som lærere for 26, 11 og 10 år siden var vi faktisk forkjempere for å bevare to norske skriftspråk i norskundervisning. Vi syntes da at den stolte norske skriftspråkarven skulle leveres videre til nye generasjoner med nordmenn. Denne idealismen utviklet seg etter hvert i en helt annen retning. Etter å ha undervist et stort antall elever i norsk, hvor vi ofte har sett hvordan flere ikke bare sliter med sitt eget hovedmål, men at de i tillegg skal skrive på sidemål og få egen karakter og komme opp i eksamen i dette, er blitt for oss totalt uforståelig.
Større lese- og skriveglede
Norsk skole bør være fremtidsrettet og løsningsorientert. Det er den ikke med å tvinge elever til å kunne beherske to skriftspråk som er tilnærmet like. Er det ikke viktigere å bruke norskfaget til å finne gleden i å kunne uttrykke seg og å lære å skrive gode tekster, enn å bruke energi på å skrive grammatisk riktig på sidemålet? Vi tror at hvis elevene får lov til å lese og skrive tekster på begge mål, uten å måtte bekymre seg for eksamen og vurdering i sidemålet i tillegg, vil dette øke både gleden ved og prestasjonen i faget.
I 2020 kommer nye læreplaner i norsk skole. Da har dere i UDIR og våre flotte folkevalgte politikere en glimrende anledning til å se på norskfaget med nye øyne. Vi foreslår at norsk sidemål som eget trekkfag til eksamen tas bort. Egen karakter bør også fjernes. Dette tror vi vil lette skolehverdagen for titusenvis av elever og lærere!
(Innlegget er også offentliggjort i Fædrelandsvennen. Foto: Fotolia)