Norsk språk er blitt svekket på nesten alle samfunnsområder de siste ti årene, viser rapporten som Språkrådets fremtidsutvalg har laget på oppdrag fra Kulturdepartementet. – Det vil gjøre hverdagen til folk vanskeligere, mener utvalgslederen, professor Unn Røyneland.
En alvorlig følge av språkproblemer i Norge er ulykker på arbeidsplasser, påpeker utvalgslederen for den nye språkmeldingen, professor Unn Røyneland. (Foto: Audun Braastad / NTB scanpix)
– Om man sier sjøkken eller kjøkken er et relativt lite problem for norsk språk. Derimot er det et stort problem hvis norsk språk blir noe vi bare snakker hjemme på kjøkkenet, sier Unn Røyneland, professor ved Universitetet i Oslo og leder for fremtidsutvalget, til NRK. Onsdag 21. november overleverte hun rapporten «Språk i Norge – kultur og infrastruktur» til kulturminister Trine Skei Grande.
Norsk i det flerkulturelle samfunn
Siden den forrige språkmeldingen ble laget i 2009, er Norge blitt et stadig mer flerkulturelt samfunn, og arbeidslivet har fått over 280.000 arbeidsinnvandrere, mange fra EØS-området og brorparten fra Øst-Europa. Internasjonalisering og digitalisering preger i stor grad vilkårene for norsk språk.
Se også innslaget om språkmeldingen i NRK Dagsrevyen.
– Samfunnsutviklingen er den samme på felt etter felt med friere flyt av mennesker, arbeidskraft og ideer – med påfølgende språklig standardisering, og der særlig engelsk er ledende, sier Unn Røyneland. – Vi finner det igjen på arbeidsplassen, på skolene, i høyere utdanning og i utviklingen av ny medieteknologi. Språk griper inn i mange sektorer i samfunnet, og vi mener at flere departementer bør ha en aksje i språkpolitikken, slik at språk blir det sektorovergripende politikkområdet det bør være. Rapporten påpeker at det på mange norske arbeidsplasser, spesielt innen i bygg og anlegg, i restaurantbransjen, barnehager og helsevesenet er mange som ikke kan norsk. Arbeidsinnvandrere fra EØS-området har hverken rett eller plikt til norskopplæring, og dette utgjør et problem både for sikkerheten og for arbeidsmiljøet.
Engelsk velter inn
En rød tråd i rapporten er engelsk press på norsk språk og hvor viktig det er med tilgang til språk både for brukerne av norsk, kvensk og norsk tegnspråk. Rapporten vektlegger også tilgangen til å lære norsk språk for innvandrere, tilgang til å bruke mer enn bare engelsk ved universiteter og høyskoler, til et norskspråklig medietilbud for både barn og voksne, og tilgang til talespråksdata på norsk til bruk for digitale assistenter og fremtidig velferdsteknologi. Les hele rapporten «Språk i Norge» her.
Viktig å ta grep
– Språket er en forutsetning for å bevare norsk kultur, sier Riksmålsforbundets formann Trond Vernegg.
Riksmålsforbundets formann Trond Vernegg er glad for at utfordringene for norsk språk nå blir satt på dagsordenen. – Språksaken er igjen veldig aktuell. Ikke som en kamp mellom bokmål, nynorsk og samnorsk, men for å sikre nasjonalt språk mot overdreven påvirkning fra utlandet og forflatning gjennom ulike former for påvirkning fra nye media, sier Vernegg i en kommentar.
– Man kan gjerne diskutere hva som er viktigst for å bevare norsk kultur, men at språket er en forutsetning for dette er neppe tvilsomt. Jeg håper både myndigheter og folk flest følger opp dette gjennom støtte til språkorganisasjonene, Riksmålsforbundet eller Noregs Mållag, slik at disse får muligheter til å forsette og å utvide sitt arbeid. Bli medlem i Riksmålsforbundet!