Intet nytt under solen, iallfall nesten, kan man si om styrkeforholdet mellom bokmål og nynorsk i grunnskolen. 9 av 10 elever har bokmål som hovedmål, mens 1 av 10 elever har nynorsk, viser tallene for skoleåret 2021-22.
Andelen bokmåls- og nynorskelever i grunnskolen fra år til år er et viktig barometer for språkutviklingen.
Også i år har nynorskandelen sunket litt fra forrige år. De nøyaktige prosentvise tallene er 11,6 prosent nynorskelever og 87,3 prosent bokmålselever, viser statistikken fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Den resterende prosentandelen elever har et annet språk som hovedmål, som for eksempel samisk.
Nynorskprosenten som Riksmålsforbundet presenterte i fjor for skoleåret 2020-21, viste en nynorskprosent på 11,79, men denne utregningen omfattet bare fordelingen mellom bokmåls- og nynorskelever, ikke andre språk som hovedmål. Hvis man gjør samme regnestykke for inneværende år, vil nynorskprosenten i så fall være 11,71.
En pekepinn om morgendagens språksituasjon?
Tallene viser en fortsatt liten, men jevn nedgang for nynorsk som hovedmål i grunnskolen de siste årene. På tyve år har andelen sunket fra 14,8 prosent i 2001 til 11,6 i år. Antallet nynorskelever er i år 73 493, og for hvert år de siste fem årene er det gjennomsnittlig blitt nesten 600 færre elever med nynorsk.
Selv om nynorskprosenten i NRK går opp og også bokmålsaviser slipper til mer nynorsk i spaltene, kaster skolestatistikken en skygge over disse seirene for nynorsken. Det er i skolen grunnlaget legges for hvilket skriftspråk elevene kommer til å bruke som voksne, og pilen peker feil vei for nynorsken. Erfaringsmessig blir andelen nynorskelever dessuten nesten halvert i overgangen fra ungdomsskole til videregående skole, og den synker ytterligere på universitets- og høyskolenivå.
Som vi skrev i fjor: Nynorsken blomstrer i kulturlivet, men skranter i skolen.
Vestlandets særstilling
Hvis man tegner et «målkart» av Norge, ser man tydelig skarpe skiller når det gjelder hovedmål i skolen. Nynorskelevene er konsentrert på Vestlandet, og i resten av landet er det enten få eller ingen av dem. Andelen nynorskelever er høyest i Møre og Romsdal med 49 prosent og nest høyest i Vestland med 48 prosent. Det tidligere fylket Sogn og Fjordane lå på topp med 98 prosent nynorskelever i 2019, men etter fylkessammenslåingen mistet nynorsken symbolverdien ved å være i ruvende flertall iallfall i ett fylke.
I hvert av fylkene Oslo, Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark er det bare én eller ingen elever med nynorsk som hovedmål. Her har over 98 prosent av elevene bokmål.
(Foto: Dreamstime)