Folkeavstemningen om målform ved Høle skule i Sandnes viser hvor skjevt valgordningen fungerer i slike saker. Nynorsken vant en knapp seier, enda et stort flertall av foreldrene ønsket bokmål. Bygda bestemte målform for elevene over hodene på dem det angår og som best vet hva som gagner barna.
Det er ikke bare innflyttere som har ønsket overgang til bokmål på Høle skule, skriver en mor. I FAUs undersøkelse blant foreldrene ønsket 63 prosent bokmål. (Illustrasjonsfoto: Fotolia)
Saken er avgjort, iallfall for denne gang, men debatten har ikke stilnet av den grunn. En av debattantene er Anne Marie Eriksen Watsend, som har barn på Høle skule. I et innlegg i Stavanger Aftenblad påpeker hun at bokmålsvelgernes argumenter i liten grad har kommet frem i debatten.
”Det er synd,” skriver hun. ”Kanskje er det fordi vi blir beskyldt for å ødelegge en over 100 år lang tradisjon og kultur på Høle, og ingen har jo lyst til å ta på seg skylden for det!”
Eriksen Watsend tror det blir vanskelig å bli god i nynorsk på Høle med mindre man har foreldre som er svært engasjerte nynorskbrukere. «Da vil jeg heller at barna mine skal ha bokmål som hovedmål og bli flinke i det, enn å beholde nynorsk for historiens skyld,» skriver hun i innlegget i Aftenbladet.
Les også mer i artikkelen om debattmøtet der Riksmålsforbundet var representert.
Flere andre bygder i landet er på samme måte splittet i synet på målform i skolen. I Surnadal er det nettopp blitt kjent at bokmålsklassen for første gang i Øye skules historie blir størst når førsteklassingene inntar skolebenken i august, skriver Trollheimsporten under overskriften Kraftig nedgang av nynorskelever.
Er du glad i språket vårt? Meld deg inn i Riksmålsforbundet her.