I «ein vesal stall»: Jesu fødsel og hyrdenes tilbedelse. Maleri av Martin Schongauer (ca. 1475).
- lønnlig – B. hemmelig. Avledet av «i lønn», dvs. i det skjulte. Fra gno. laun. «Lønnlig iblant oss de går,» står det om englene i Glade jul.
- vesal – A. ussel. Fra gno. «Ein vesal stall,» er ordene Jakob Sande brukte om Jesu fødested i sin julesalme Det lyser i stille grender.
- drott – B. konge. Fra gno. dróttinn (eg. hirdfører). «Hvor David gikk og voktet får/Som salvet drott i unge år,» synger vi i Det kimer nå til julefest.
- ørk – C. ødemark, tomhet. Fra eldre dansk, ødk, beslektet med øde. «Hun sier stjernen lyste så/i hele verdens ørk,» heter det i Jeg er så glad hver julekveld.
- ti/thi – B. foreldet ord for derfor og for. «Thi vi ville også så gjerne derhen, og eder på reisen ledsage,» lyder det i Å jul med din glede.
- inkarnasjon – C. legemliggjøring. Avledet av latin caro (kjøtt). Guds inkarnasjon er hans fremtreden som Kristus i menneskelig skikkelse.
- å raske – B. å skynde seg. Avledet av middelnedertysk rasch (rask). Reven rasker over isen er en gammel julesanglek også i Sverige og Danmark.
- myrra – A. gummiharpiks fra balsamtre som inneholder eterisk olje og tidligere brukt i medisinen som røkelse. De hellige tre konger kom til Jesusbarnet med gull, røkelse og myrra.
- nilsmesse – A. katolsk messe den 6. desember til minne om St. Nikolaus, som var biskop i Myra i Lilleasia på 300-tallet. Ifølge legenden kom han med gaver til fattigbarn, og han regnes som opphavet til dagens julenisse.
- åsgårdsrei – B. følge av vetter som farer gjennom luften særlig i julen og skaper uhygge. Også stavet oskorrei. Av Åsgard, æsenes borg i norrøn mytologi der gudene bodde, og -rei (flokk), fra gno. reiðr (egentlig «ridning»).
- gardvord – A. beskyttende gårdsnisse. Av gno. garðr (gård) og vorðr (vokter). Gardvorden bodde på gården, voktet den og passet på at alt gikk rett for seg. Også kalt nisse, tuftekalle, toft.
- kakelinne – B. mildvær i desember under julebaksten. Av linne (mildvær). I folketroen tenkte man at varmen fra all kakebaksten skapte mildvær.
- Fader Frost – C. russisk og øst-europeisk nyttårsnisse. Har omtrent samme rolle som vår julenisse. På russisk heter han Ded Moroz, vinterkongen og skogens hersker, som kommer med gaver til barna på nyttårsaften.
- girlander – B. lenke av blomster, kvister o.l. til pynt. Fra fransk guirlande, opprinnelig flertall. «Girlandere og lys hang på tvers over julegaten.»
- hærskare – A. flokk av engler. Av norrønt herr og skari. «Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang,» står det i juleevangeliet.