Det er ikke så ofte litteraturkritikere vurderer språket i lærebøker. Det gjorde imidlertid den erfarne kritikeren Cathrine Krøger da hun begynte å lese pensumbøkene til sykepleierstudiet, og dommen hennes var ikke nådig: «Kvasi-akademisk ordgjørme».
Cathrine Krøger etterlyser et klart og konsist fagspråk. (Foto: Faksimile fra Aftenposten)
«En kikk på førsteklassepensum for sykepleie gir et gløtt inn i en så jålete og kvasiakademisk fagdisiplin at forfatterne umulig kan skjønne hva de egentlig skriver,» poengterer Krøger i tidsskriftet Prosa. Hun spør seg om sykepleiefaget i strevet etter å bli anerkjent som akademisk, har utviklet denne tåkete hybriden av et språk. «Er det rart det er høyt frafall og skyhøy strykprosent på sykepleierstudiet?» spør hun.
«Hvordan dette sludderet har sluppet gjennom Gyldendals solide sykepleieredaksjon, språkvask, og det redaktørene selv omtaler som en tett kontakt med fagmiljøet, er en gåte», fremholder Krøger, som har vært mangeårig litteraturkritiker i Dagbladet og begynte på sykepleierstudiet i godt voksen alder.
«Problemet er at det er sykepleiere som er redaktører, skriver bøkene, vurderer dem og eventuelt anmelder dem», uttaler Krøger til Aftenposten. «Det er også påfallende at vi kun har norske bøker på pensum, i hovedsak skrevet av høyskolelærere som selv underviser i faget. Holdningen til det studentene skal lære seg av praktiske ferdigheter, er farlig dårlig.»