Alliansebygging: I de to årene siden forrige landsmøte har vellykkede samarbeidsprosjekter med et tyvetalls andre organisasjoner gitt Riksmålsforbundet ny gjennomslagskraft. Det gir mersmak.
Det nyvalgte styret på ett brett – fra venstre: Gaute Risholt (1. nestleder), Trond Vernegg (leder), Stian M. Eriksen (3. vara), Ole A. Raade (2. vara), Marcus Bøhn, Fredrik Skribeland og Petter Sogn. På enkeltbildene ovenfra: Pål Veiden (1. vara), Lisbeth David-Andersen, Trond Schøning, Cathrine Rysst, Trond Vegard Sagen-Eriksen, Katja Eyde Jacobsen og Erik Hillestad.
Forbundets 63. landsmøte, som ble avholdt 9.november med over 40 deltagere, sluttet opp om videreføring av denne samarbeidslinjen. Ved å alliere seg med andre organisasjoner, spesielt på språk- og litteraturfeltet i felles saker, har Riksmålsforbundet langt større mulighet til å oppnå resultater enn på egen hånd. Også på nye områder finner forbundet nå samarbeidspartnere, som for eksempel helsepersonell som engasjerer seg for klarspråk i sin sektor.
Musikalsk start på landsmøtet: Benjamin Hov Golas (sang) og Aron Ødegård (piano) fra Norges musikkhøyskole underholdt de over 40 delegatene med smektende standardjazz-låter.
– Vi oppleves som katalysatoren for å få ting til å skje. Vi gir ikke fra oss noe av vårt ideologiske tankegods, og vi når ut og frem, sa Trond Vernegg, som landsmøtet gjenvalgte som leder for to nye år. Blant resultatene er nye bestemmelser som skal sikre norsk i akademia mot press fra engelsk, og felles tiltak for leselyst. Andre løft i perioden har bl.a. vært igangsettingen av egen podkast og ny utgave av Riksmålsordlisten. Også i de tradisjonelle rettskrivningssakene opplever Riksmålsforbundet medvind. Folk flest og også skoleungdommer foretrekker bokmålets moderate former i skrift. Det gjenspeiler seg i språkmodellene. KI velger moderat bokmål fordi det er vanligst. – Så vi har både folket og teknologien med oss, sa Trond Vernegg.
Selv om det er ro rundt rettskrivningen, er vernet av norsk mot presset fra engelsk en stadig viktigere sak for Riksmålsforbundet å samle støtte til. Tidligere teatersjef og kulturminister Ellen Horn berømmet Riksmålsforbundet for blant annet dette og viste til forfatteren Jon Bings advarsel i sin tid om at norsk om 50 år kan bli et språk for hodeputen.
Landsmøtet valgte tre nye medlemmer til det nye styret:
Marcus Bøhn (f. 1982) er utdannet filosof og økonom, og er forlegger og redaktør i Orkana forlag og kunstbokforlaget Uten tittel. Bøhn har vært medlem av Riksmålsforbundet i mange år, og er en ivrig bruker og forsvarer av et konservativt bokmål i både språket og litteraturen.
Katja Eyde Jacobsen er filmskaper og leder for Filmkunstskolen i Kabelvåg. Skolen tilbyr en utdanning i bevegelige bilder, i krysningsfeltet mellom billedkunst og film. Eyde Jacobsen er også medeier i filmkollektivet Alternativet Produksjon og distribusjonskollektivet Filmbyrået Jack.
Stian M. Eriksen (varamedlem) jobber til daglig med administrasjon og økonomi. Tidligere ansatt i Hilt & Hansteen forlag, Norsk Bibliotekforening og Hybris Film AS. «Språknerd» med stort engasjement for bevaring av riksmålet og norsk generelt. Ivrig slektsforsker og også bidragsyter til publikasjonen «Heimen og Bygda» som utkommer i Trøgstad.
Avtroppende styremedlem Marit Strand fikk takk og blomster for innsatsen av styreleder Trond Vernegg. Hun fortsetter som aktivt medlem.
Nyvalgt styremedlem Marcus Bøhn, Ellen Horn og riksmålsprisvinner Sverre Mørkhagen.