Riksmålsforbundet opplever fremgang og økende anerkjennelse gjennom et bredere språkpolitisk engasjement. Slik oppsummerte Trond Vernegg de to siste årene da han i helgen ble gjenvalgt som formann.
Riksmålsforbundet måtte gjennomføre sitt 61. landsmøte i forenklet og forminsket format på grunn av smittevern. Sakslisten var kortere enn ellers, og den tradisjonelle landsmøtemiddagen ble denne gang utelatt. Likevel stod landsmøtet 31. oktober i optimismens tegn. Siden forrige landsmøte har Riksmålsforbundet hatt god vind i seilene med mange vellykkede aktiviteter og større språkpolitisk slagkraft.
– Med større tyngde kan vi nå bygge allianser og få økt gjennomslag, sa Trond Vernegg. Blant aktivitetene han trakk frem, var språkpriser, debattmøter, språkquizer, seminarer, skrivehjelp på nettet, eksamenschat, høringsuttalelser og debattinnlegg i mediene.
Større bredde i arbeidet
– Vi opplever at Riksmålsforbundet blir ansett som en respektert språkorganisasjon. Det henger sammen med at vi har engasjert oss bredere i språklige spørsmål enn tidligere. Da fokuserte arbeidet for det meste på rettskrivning og filologi, sa Vernegg. Blant eksemplene på aktuelle saker, er norskopplæring for innvandrere, språkproblemer på arbeidsplasser, moms-fritak også for nettmedier, styrking av språkteknologi, lesning og folkebibliotekene samt et forsvar mot presset fra engelsk.
Disse aktivitetene er blitt lagt merke til. Formannen var glad for den velviljen Riksmålsforbundet i siste to-årsperiode har møtt i de politiske miljøene. Han nevnte spesielt en tverrpolitisk innstilling fra Stortingets familie- og kulturkomité som roste Riksmålsforbundets aktiviteter.
– Vi har opparbeidet oss gode kontakter og positiv interesse innen politikk, medier og fagmiljøer. Denne posisjonen vi vil dra nytte av fremover, sa Vernegg.
Rikets tilstand
Landsmøtets gjennomgang av årsregnskapene ga også et klart bilde av riksmålsrikets tilstand. Riksmålsforbundet har en sunn økonomi, men må arbeide hardt for inntektene.
«Mange av medlemmene ga støtte til Riksmålsforbundets drift utover kontingenten. Dette er kjærkomne og nødvendige tilskudd til driften,» står det i sentralstyrets beretning. Samtidig er det en prioritert oppgave å øke forbundets inntekter. – Vi skulle gjerne hatt enda en million kroner på årsbasis for å få gjennomført ønskede aktiviteter, sa Vernegg.
Noen kommer, noen går, de fleste blir
Etter 30 år ved roret i Riksmålsforbundet har Vernegg antagelig satt rekord som den lengtsittende formannen i norsk foreningsliv. På landsmøtet ble han behørig takket for sin eksepsjonelle innsats av avtroppende 1. viseformann Marit Strand. Landsmøtet gjenvalgte ham så for enda en toårig periode.
Einar Tønnessen ble valgt som ny 1. viseformann og Petter Chr. Sogn som 2. viseformann. Marit Strand fortsetter som styremedlem, og Erik Hillestad rykker opp fra varamedlem til medlem. Nykommer i styret er Gaute Risholt (21), som ble innvalgt som 2. varamedlem. Han er jusstudent og formann i Bergenstudentenes riksmålsforening samt viseformann i Haugesund riksmålsforening.
Styremedlemmene Bjørgulv Vinje Borgundvaag og Hege Boman Grundekjøn stilte ikke til gjenvalg. Trond Vernegg takket dem begge for betydelig innsats for Riksmålsforbundet gjennom en årrekke. Samtidig var han glad for å ønske en representant for generasjon Z, Gaute Risholt, velkommen til sentralstyret.
– Du trekker gjennomsnittsalderen ned med minst 15 år, sa veteran Vernegg.
Landsmøtet gjenvalgte medlemmene i Riksmålsforbundets råd samt formannen, Peter L. Bernhardt. Ole Anton Hoel kom inn som nytt varamedlem i Rådet.
Inspirert? Fyll ut innmeldingsskjemaet og bli medlem av Riksmålsforbundet!
(Foto: Stig Michaelsen)