Riksmålsforbundet inviterte til seminar: Helsepersonell og språkfolk gjør felles sak for at språket i helsesektoren skal bli lettere å forstå for folk flest.
Innledere og paneldeltagere, bak fra venstre: Magnus Løberg, Åse Wetås, Astrid Nylander Almaas, Kristin Daly, Cathrine Rysst, Erlend Hem og Are Brean. Sittende foran: Trond Vernegg og Magne Nylenna.
Vi møter alle helsespråket, ofte når vi er i en sårbar og vanskelig situasjon. Derfor er det viktig at helsepersonell og pasienten forstår hverandre. Både fagfolk og pasienter delte sine erfaringer på seminaret «Helsespråk må bli klarspråk» som tirsdag 11. februar ble arrangert av Riksmålsforbundet i samarbeid med en rekke aktører og med støtte fra Fritt Ord.
– En undersøkelse fra 2021 viser at hver tredje voksne person i Norge har problemer med å forstå, vurdere og bruke helseinformasjon, sa lege Erlend Hem, leder av Gruppe for medisinsk fagspråk.
En av disse pasientene var Riksmålsforbundets leder Trond Vernegg. Han va en av initiativtagerne til seminaret fordi han som pasient opplevde at både den muntlige og skriftlige informasjonen ofte var uforståelig. – Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har utbrutt: «Det der skjønte jeg ikke. Hva sa du nå?» Klarspråk ville fjerne mye uro og angst for det vi ikke forstår, sa Vernegg.
I tillegg til unødig engstelse kan kommunikasjonsproblemer mellom pasienter og helsevesen føre til misforståelser og i verste fall feilbehandling. Både pasientenes helse og samfunnsøkonomien taper på dette.
For å få sving på arbeidet med klarspråk, mente Språkrådets direktør Åse Wetås at man må få med seg dem som sitter på pengesekken. Hun trakk frem en undersøkelse som viste at for hver krone som ble investert i klarspråk, er gevinsten mellom 30 og 300 prosent. – Da snakker vi et språk som alle økonomer blir interessert i, sa Wetås.
Se video fra seminaret i sin helhet her.