Idémyldring: – En overveldende respons, sier Riksmålsforbundets leder Trond Vernegg om tilbakemeldingene på debattinnlegget «La helsespråket bli klarspråk». Denne overskriften er også motto når Riksmålsforbundet nå går i spissen for en bred allianse med aktører i helsesektoren og språkfolk.
Helsevesenets stammespråk på dagsordenen: Magne Nylenna, Hanne Lauvstad (NAOB), Kristine Isaksen (NFFO), Clemens Eide (Riksmålsforbundet), Nina Herland (NFFO), Carina Nilstun (NAOB), Trond Vernegg (Riksmålsforbundet), Birgitte Lloyd (Farmaceutene), Aage Rognsaa og Erlend Hem (Legeforskningsinstituttet). Laila Fyllingslid Bergstrøm i Sykehuspartner deltok på link.
– Det er helt tydelig at mange har opplevd det samme som meg i helsevesenet; et uklart og vanskelig språk. Men gledelig nok finnes det helsepersonell som vil gjøre noe med problemet, sier Vernegg. Han roser behandlingen han selv fikk på sykehuset, men ikke språket der.
Som sykehuspasient kan man fort få følelsen av at leger snakker og skriver over hodet på en – ikke ulik den følelsen man kan få hvis man i selskapslivet blir sittende til bords mellom to leger. Man sitter der som et spørsmålstegn, men synes kanskje det er pinlig å si at man ikke skjønner.
Vernegg opplevde et skred av tilbakemeldinger da hans lederartikkel i forrige nummer av Ordet ble sendt ut som debattinnlegg til landets medier. Den ble trykt et tyvetalls steder, og ytterligere blest ble det om saken da Vernegg stilte til debatt i Dagsnytt 18. Der fortalte han om brevet han hadde fått fra sykehuset med et vedtak han ikke skjønte: «Vår overlege NN har konkludert med at du har rett til generert for ø-hjelpspasient innen 15.11.23.»
Samlet til idémyldring
Snart ble Vernegg og Riksmålsforbundet kontaktet av leger, helsepersonell, språkfolk og organisasjoner som deler bekymringen for dårlig kommunikasjon med pasienter og som etterlyser klarspråk også i helsevesenet.
– Vi diskuterte hvordan vi kunne samordne dette engasjementet, og i slutten av mai var 12 representanter og fagfolk samlet til idémyldring på Riksmålsforbundets kontor, forteller Trond Vernegg. Den nye aksjonsgruppens første skritt er et seminar i september hvor en felles strategi for å fremme klarspråk i helsesektoren står på dagsordenen.
Med på idémyldringen hos Riksmålsforbundet var klarspråk-pionerene Magne Nylenna og Erlend Hem, begge professorer i medisin, språkkonsulent Aage Rognsaa, Hanne Lauvstad og Carina Nilstun fra Det Norske Akademis ordbok (NAOB), Kristine Isaksen og Nina Herland fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, Birgitte Lloyd fra Farmaceutene og Laila Fyllingsdal Bergstrøm (på link) i Sykehuspartner. Fra Riksmålsforbundet deltok også Clemens Eide og Stig Michaelsen, i tillegg til Vernegg.
– Ingen av oss er imot medisinsk fagspråk, vel å merke. Leger og sykepleiere trenger selvfølgelig presise fagtermer seg imellom, men pasienter flest trenger informasjonen presentert mest mulig på allmennspråket, fremholder Vernegg.
Det kan lyde som et ukontroversielt ønske, men det er det ikke, mener Erlend Hem, leder av Gruppe for norsk medisinsk fagspråk. – Dessverre stritter miljøet imot og vil ha engelsk som fagspråk. Det er viktig å få frem at vi ikke angriper fagspråket, men vil utvikle et helsespråk som fungerer overfor publikum og dessuten mellom de ulike spesialistgruppene, sa Hem.
Et slikt allment helsespråk trenger norske betegnelser, ikke bare engelske.
Magne Nylenna er enig. – Innen medisinsk forskning er det bare internasjonal publisering på engelsk som teller. Alt annet blir lavt prioritert. Som andre språk er også fagspråket i utvikling, men alle nye termer importeres fra engelsk. Det fører til et domenetap for norsk, sier Nylenna.
Seminar og felles aksjon
Et lyspunkt til inspirasjon er at klarspråk har fått et visst fotfeste innen jussen. – Det byråkratiske språket er veldig forankret i jus, og først nå lærer jusstudentene om klarspråk, sa Aage Rognsaa, som i 40 år har holdt kurs og skrevet bøker om forståelig formidling. Men det tar tid å endre en skriftkultur, ikke minst blant et helsepersonell på 400.000.
– Man må få med seg ledelsen, toppene som tar avgjørelser, mener Rognsaa.
Et eksempel på klarspråk-satsning er Sykehuspartner, som bruker språkkonsulenter til å utvikle ordlyden i digitale brev for Helse Sør-Øst etter innspill fra pasienter og personell. Som det fremkom på møtet, er det mange som hver på sin måte kan bidra til god og pålitelig kommunikasjon om sykdom og sunnhet. Det gjelder alt fra fagbokforfattere til influensere, og for eksempel spiller apotekene en viktig rolle når det gjelder helseinformasjon til publikum.
– Farmasøytene har høy tillit i befolkningen, og veiledningen de gir kundene, bidrar både til økt innsikt i egen helse og til at folkehelsen blir bedre, sa Birgitte Lloyd, leder av Farmaceutene.
NAOB-redaksjonen arbeider kontinuerlig med å innlemme medisinske termer, men mange vet ikke at de enkelt og gratis kan slå opp og der finne gode forklaringer på ord de ikke forstår i f.eks. prøvesvar.
Ut fra denne innledende idémyldringen om klarspråk i helsevesenet skal arbeidsgruppen konkretisere innholdet på det kommende seminaret, som skal stake ut veien videre.
– Samhold gjør sterk, sier Trond Vernegg. – Vi så at vi fikk politisk gjennomslag med aksjonen Norsk i akademia ved å gjøre felles front i en sak. Det kan vi få til i denne saken også. Men politikerne flytter seg ikke uten press.