Knut Ødegård er den første med nynorsk som hovedspråk som er blitt innvalgt i Det Norske Akademi for Språk og Litteratur. – Det er slett ingen ny tanke å innvotere nynorskbrukere, sier Akademiets preses, Nils Heyerdahl.
Knut Ødegård
På årsmøtet i Det Norske Akademi for Språk og Litteratur ble to nye medlemmer valgt inn i et historisk innvalg: Lyrikerene Cathrine Grøndahl og Knut Ødegård. Med Ødegård er for første gang en som har nynorsk som sin primære målform, blitt medlem av Akademiet.
Cathrine Grøndahl er noe så uvanlig for lyrikere som jurist av yrke. Hun debuterte i 1994 med diktsamlingen Riv, ruskende rytmer, som utpreget seg ved frisk behandling av sentrallyriske temaer, og ved et språk alt annet enn minimalistisk. Både i form og innhold viste samlingen en ung lyriker med behov for å bruke stemmen til å synge med, uten å vike unna for de store ordene og de store temaene. Siden kom diktsamlingen I klem mellom natt og dag, og diktsyklusen Det har ingen ting med kjærlighet å gjøre.
I 2000 var Grøndahl redaktør for kulturleksikonet Verden i dag. En bruksanvisning. Hun vakte på ny kritikernes anerkjennelse med diktsamlingen Lov§ang i 2003, der hun kombinerer jus og poesi, to tilsynelatende sterkt antitetiske disipliner. I Jeg satte mitt håp til verden (2009) skriver hun dikt om å bli mor, om foreldreskap og -lykke, men også om bekymring og undring.
Cathrine Grøndahl har mottatt Tarjei Vesaas’ debutantpris. Den danske ambassades Kulturpris (1995) og Anders Jahres kulturpris (1997), samt Tanums kvinnestipend (2004). «Hennes litterære forfatterskap, hennes fagoverskridende tilværelse, også som samfunnsmenneske og debattant, gjør henne til et verdifullt medlem av Det Norske Akademi», sier Akademiets preses, Nils Heyerdahl.
Knut Ødegård er en vel etablert lyriker som nyter internasjonal anerkjennelse. Hans litterære hovedspråk er nynorsk, men han skriver også et utmerket tradisjonelt riksmål, og deler Akademiets språkpolitiske syn. «Ingenting i Akademiets statutter er til hinder for at vi anerkjenner også den nynorske skriftkultur», sier Nils Heyerdahl. «Og det er slett ikke en ny tanke å innvotere nynorskbrukere. Allerede i 1953, Akademiets stiftelsesår, uttalte Arnulf Øverland at han ønsket å få med «fremtredende landsmålsmenn», under forutsetning av at de delte Akademiets språkpolitiske syn. Også Asbjørn Aarnes, som i mange år var preses i Akademiet, ønsket at nynorskbrukere skulle kunne bli medlemmer.»
Knut Ødegård er født i Molde. Siden debuten i 1967 har han publisert ca. 40 bøker, mest lyrikk, men også skjønnlitterær prosa, fagbøker, barne- og ungdomsbøker samt en lang rekke gjendiktninger av utenlandsk poesi og prosa. I 2013 utgav han første bind av et trebindsverk med kommenterte gjendiktninger av den eldre Edda. Han er sannsynligvis den nålevende norske lyriker som er oversatt til flest fremmede språk. I tillegg til sine betydelige dikteriske meritter er Knut Ødegård også en betydelig litterær entreprenør. I 1992 tok han initiativet til Bjørnsonfestivalen og var festivalens president og daglige leder frem til 2002. I 2003 tok han initiativet til Bjørnstjerne Bjørnson-Akademiet – Det Norske Akademi for Litteratur og Ytringsfrihet, hvis president han fremdeles er. Han er også initiativtager til Rolf Jacobsendagene på Hamar og var kunstnerisk leder fra 2007 til 2009. Han har vært kultur- og kinosjef i Kristiansund, fylkeskultursjef i Sør-Trøndelag og direktør for Nordens Hus i Reykjavík.
Knut Ødegård er kommandør av Den islandske falkeorden, ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstorden og har bl.a. mottatt Bastianprisen, Anders Jahres kulturpris, Molde kommunes kulturpris, Ján Smrek-prisen (Slovakias internasjonale lyrikkpris), Møre og Romsdal fylkes kulturpris, og Doblougprisen fra Svenska Akademien.
Denne artikkelen sto på trykk i Ordet 1/2015.