Få har tent så mye leselyst blant så mange nordmenn som Frid Ingulstad. Den 4. september fyller hun 80 år, og vi gratulerer!
Jubilanten har utgitt 220 bøker og er blant de aller, aller mest leste i Norge. Frid Ingulstad skriver et meget godt norsk, sier mange som har lest henne og skjønner seg på godt språk.
Den som er glad i å lese, blir gjerne også språkinteressert og glad i språk. Derfor er vi Frid Ingulstad stor takk skyldig. Hun gjør svært mange nordmenn glad i å lese. Dertil er vi henne stor takk skyldig for språket hun skriver og for hennes språkbevissthet. Som språkorganisasjon er det viktig for Riksmålsforbundet at forfattere skriver godt og er språkbevisste og -interesserte. Uansett genre.
Frid Ingulstad er serieforfatter, og hun sliter med å bli opptatt i det gode selskap. Tre ganger er hennes søknad om medlemskap i Den norske forfatterforening blitt avslått. Sist i 2012. Ethvert laug må selvsagt stå fritt til å bestemme betingelsene for hvem som kan og skal være medlemmer. Det må også forfatterforeningen gjøre. Ingen forening skal tvinges av noen utenfor til å oppta medlemmer. Ikke desto mindre tar jeg meg den frihet å mene at det er synd at det ikke er plass i lauget for et skrivende menneske som har skapt så mye leselyst og så mange lesende mennesker. Og som skriver et så godt norsk. Det er faktisk mange forfattere som hverken skaper leselyst eller skriver særlig godt. Frid Ingulstad har kanskje for mange lesere til å bli medlem?
Svært mye av lesegleden har sin begynnelse i populærlitteraturen.
Jeg skal ikke påberope meg å ha rede på litterære kvaliteter eller hva som er høyverdig litteratur. Det var Hardyguttene og kriminalbøker som gjorde meg glad i å lese; spekteret av lest litteratur har dog utviklet seg etter hvert. Krimbøkene var kiosklitteratur da jeg vokste opp. Nå synes forfatterne i denne genren å være blant de viktigste skjønnlitterære i alle forlagshus med respekt for seg selv.
Svært mye kjærlighet til boken og til å lese har sin begynnelse i kiosklitteraturen, kioskbøkene og ukebladene. Og kaster vi alt åndssnobberi til side: Kioskbøkene og ukebladene skal ha takk for sitt bidrag til at riksmål og moderat bokmål fortsatt er det viktigste kulturspråk i Norge.
Hjertelig takk, Frid Ingulstad. For at du skriver, skaper leselyst og er språkbevisst og språkinteressert.