Register

Ordhenvisninger står i kursiv og sakshenvisninger i rett skrift. Forledd i sammensetninger (gutte-) og forstavelser (mis-) markeres med etterstilt bindestrek, og etterledd i sammensetninger (-strek) og suffikser (-aktig) med foranstilt bindestrek. Bindeelementer markeres med både foranstilt og etterstilt bindestrek (-e-). (Samme markering, f.eks. –at-, brukes ved substantiver som ender på en bestemt måte, når de står som forledd i sammensetning.)

Forkortelser

adj. = adjektiv(isk), adje. = adjektivendelse, adjpref. = adjektivprefiks, adjsuf. = adjektivsuffiks, adv. = adverb, advsuf. = adverbsuffks, art. = artikkel, best. = bestemt, betsub. = betingelsessubjunksjon, betydn. = betydning, bokm. = bokmål, bøyn. = bøyning, da. = dansk,  demonstr. = demonstrativ(t), ent. = entall, felleskj. = felleskjønn, flt. = flertall, forl. = forledd, forst. = forstavelse, gen. = genitiv, gl. = gammel, gram. =grammatisk, hunkj. = hunkjønn,inf. = infinitiv,infm. = infinitivsmerke, interj. = interjeksjon, intetkj. = intetkjønn, kon. = konjunksjon, no. = norsk, obj. = objekt, part. = partisipp, partadj. = partisipialadjektiv, partsuf. = partisippsuffiks, perf. = perfektum, pers. = person(lig), pref. = prefiks, prep. = preposisjon, pres. =presens, pret. = preteritum, pron. = pronomen, refl. = refleksiv(t), rel.= relativsetningsinnleder, samsetn. = sammensetning(er), samsetnl. = sammensetningsledd, skrm. = skrivemåte, st. = sterk(t/e), sub. = subjunksjon(al), subj. = subjekt, subst. = substantiv, substsuf. = substantivsuffiks, sv. = svak(t/e), ubest. = ubestemt, vb. = verb, vbpref. = verbprefiks, vs. = versus.

A

a-, an- (fremmed negasjonsprefiks) 14.2.2.2, 14.3.2.

a-endelse (hunkj. ent.) 4–4.1.1, 18.10.1, 18.11.3, 18.12.7, 18.14.2, 18.15.4, 18.16.1; (intetkj. flt.) 4-4.1, 18.11.3, 18.12.7, 18.14.2, 18.16.1; (pret. og perf. part. av sv. vb.) 3.2.1, 18.10.1, 18.11.3, 18.12.7, 18.16.1

-abel 14.3.2

abstrakt vs. konkret (substantiv) 4

ad (prep., forst., samsetnl.) 10.1, 14.2.2.2, 14.5.2.2, 17.2

adjektiv 2, 14.2.1.1, 14.3. Se også Grammatisk terminologi i innholdsfortegnelsen.; (rekkefølge av adj.) 81­82

adjektivledd (adjektivfrase) Se Grammatisk terminologi i innholdsfortegnelsen.

adjektivisk bisetning 1.3.2, 11.2

adposisjon 10.2.1. Se også Grammatisk terminologi i innholdsfortegnelsen.

adressere (betydn.) 16.2.1

adverb 2, 9.1–9.4. Se også Grammatisk terminologi i innholdsfortegnelsen.

adverbial(ledd) 1.2. Se også Grammatisk terminologi i innholdsfortegnelsen.

adverbial bisetning 1.3.2, 11.2

affiks 14.1.2

aften (flt.) 4.2.1

Aftenposten 18.9, 18.10.5

agensledd (agensfrase) 3.4–3.5, 4.3.3. Se også Grammatisk terminologi i innholdsfortegnelsen.

akkusativ (avhengighetsform) 4.3, 8.1.2, 9.2. Se også Grammatisk terminologi i innholdsfortegnelsen.

aksenttegn 166

-aktig 14.3.2.1

aktiv og passiv (form av vb.) 3.4. Se også Grammatisk terminologi i innholdsfortegnelsen.

aktivum (flt.) 4.2.3

-al (adjsuf.) 14.3.2.1; (-al vs. –ell) 14.3.2.1

alder (flt.) 4.2.1

aldri 9.3.2

alen (flt.) 4.2.1

all, alt, alle 8.8.6

aller (adv.) 8.8.6

allmue(s)– 171

Alnæs, Ivar 18.9.1–18.9.2, 18.10

alter (flt.) 4.2.2

an- (vbpref.) 14.2.2, 14.2.2.2, 14.5.2.2

an-be- 14.5.2.2

Andersen, Tryggve 18.7.1

an-er- 14.5.2.2

anførselstegn 15.2

anglisisme 16.2.1

angående (prep.) 10.1, 14.4.3

anker (flt.) 4.2.2

annen, annet, andre (tallord) 7.2 ; (ubest. pron.) 8.8.4

annen kondisjonalis (preteritum perfektum futurum) 3.1, 3.3.2, 3.4.1, 13.2.3, se også Grammatisk terminologi

annerledes 9.3.4

–anse 14.2.2.1

-ant 14.2.2.1, 14.3.2

ante- 14.2.2.2, 14.5.2.2

anti- (adjpref.) 14.3.2.2

antibiotikum (flt.) 4.2.3

apostrof 4.3.1, 15.2

apposisjon 8.3.2, 14.1.1

-ar (gl. genitivsendelse) 4.3; (substsuf.) 14.2.2; (adjsuf.) 14.3.2

–ar- 14.2.1.2

arbeide (vb., bøyn.) 3.2.1.3

artikkel 2, 3.4.3; (best.) 4, 5.1, 5.2, 5.3, 14.2.1.3; (ubest.) 5.1, 8.8.1; (adjektivartikkel) 5.1, 6.3.2

artsgenitiv 8.4.2

arveord 17.5.1

Asbjørnsen, Peter Christen og Moe, Jørgen 18.3.1

appell (gram. kjønn) 4.2.1

asters (flt.) 4.2.1

at (sub.) 11.2.11

-at (subst. med ordutlyd på -at som forl. i samsetn.) 14.2.1.2

-ator 14.2.2

attributt (til substantiv) 3.7, 6.2.1, 8.3.3, 14.2.1.1, 14.3.3, Grammatisk terminologi

at-setning 1.2, 11.2.1, 15.1.2.2

auto- 14.2.2.2

av 10.1

av- vs. av (som avsette, sette av) 3.7

av dage 9.4.

a verbo-bøyning 3.2

avhengighetsform (objektsform, oblik form) 4.3, 8.1.2, 8.1.5, 8.1.6, 8.1.7, 8.1.9, 8.3.1, 8.5.3, 8.6.1, 8.6.1.1, Grammatisk terminologi

av gårde, avgårde 9.4

avledning 14.1.2; avledningsstamme 14.1.2

avlyd 3.2.2,

avløserord 17.5.6

avsides 9.3.4

avskrift 3.7

avslå vs. slå av 3.7

avta vs. ta av 3.7

B

bak (prep.) 132–133

-bar 182

bare (adv.) 130; (sub.) 142, 146

barn (flt.) 57

b, d, g vs. p, t, k (skrm.) 210–211

be- (forst.) 46, 164, 177, 179, 189

bebreide 189

befalende setning 18

beflørte 189

begge 115

behøve (betydn.) 37

ben (subst., flt.) 57

Bergens Aftenblad 243

Bergens Riksmålsforening 248

Berggrav(-Jensen), Eivind 243

Bergsgård, Arne 244

beskrivende genitiv 63

bestemt (svak) adjektivbøyning 74–75

bestemt artikkel 49, 67–69

betingelses(bi)setning 18, 143

betingelsessubjunksjon 146–147

bety (bøyn.) 26

betydningsskifte 199–200

bevilling vs. bevilgning 199

-bevisst 184

bi- 179, 185, 189

bindeelement (bindesuffiks) 64–65, 167

bindestrek 165

binær (sammensetning) 161

Birkeland, Martin 244

bisetning 15–16, 18–19, 101, 106, 113, 142, 149–155, 157–159, 194–195, 203, 264–265, 268, 271–-272

Bjerke, André 250

bjørnetjeneste 200

Bjørnson, Bjørn 251

Bjørnson, Bjørnstjerne 134, 230, 233, 237–238

blant (prep.) 133

Bleken, Brynjulv 255, 257

blend- 181

bli (bøyn.) 27, 218, 228; (kopulavb.) 17; (med pres. part. og sideordnet inf.: bli stående og prate) 39; (hjelpevb. i passiv) 40­41; (utelatelse av part. blitt i perf. i passiv) 41

Bojer, Johan 233, 244

bok- og avistitler 76

bokmål 245

bort 126; bort vs. bort- (reise bort, bortreist) 47

bortføre vs. føre bort 47

bortkastet 47

bramfri 200

brenne (bøyn.) 30

brennevin (gram. kjønn) 51

bringe (bøyn.) 27, 212

bruk (gram. kjønn, betydn.) 52

brøk(tall) 85

bue vs. boge 251–252

Bull, Jacob Breda 233

burde (bøyn.) 26; (infm.) 37

by(de) (bøyn.) 28

bygge (bøyn.) 25

bære (bøyn.) 28

både … og 139–140

C

cello (flt.) 56

champion (bøyn. i ent.) 69

cirkumfleks (aksent) 208, 219

D

da (sub.) 109, 142, 145–146, 150

da vs. når 145

dagbladjournalist 173

dagsorden 69

dannet dagligtale 235, 250

dansk(e ord) 41, 50, 68, 95–96, 109, 209–211, 219, 223–224, 231, 234, 238– 239

dansk-norsk 192

dativ 59, 88, 104, 110, 114, 126, 128, 133, 135, 141, 265

datter (flt.) 54

de (ubest. bruk) 119

de vs. dem (pers. pron.) 93­94; (demonstr. pron.) 113–114

De vs. du 96–98 ; De vs. dere 97

de-, des-, dis- 179, 190

definisjonsgenitiv 63

dels … dels 139

demonstrativt pronomen (påpekende pronomen, demonstrativ, pekeord) 69, 74, 91, 93, 112–115, 117, 121, 265, 269, 271; den vs. denne 112

den, det, de (pers. pron.) 88­89; (demonstr. pron.) 112­114, 117

denne, dette, disse 112–113

der (adv.) 127; der vs. dit (stedsadv.) 127; (rel.) 109

der- 186

derfor 193

dersom (betsub.) 146

dess, desto (sub.) 148–149

dess- 186

dessuten 114, 193

dessverre 114

det (pers. pron.) 89; (henvisningsmuligheter) 94; (demonstr. pron.) 112­113; (formelt subj. og obj.) 42, 120–121

determinativ (bestemmerord) 67, 83, 98, 112, 115–117, 121, 165, 265

Det Norske Akademi for Sprog (fra 2012: Språk) og Litteratur 220, 251, 255

Det Norske Akademis Store Ordbok (NAOB) 261

det-setning (presenteringssetning) 265

dialekt 28, 45, 51–52, 59, 62, 67, 78, 84, 89, 93–94, 104, 116, 118, 124, 127, 206, 210, 216, 222, 226, 229, 243, 246–247, 251­252, 253

diftonger (skrm.) 210, 229–230, 232, 232

-dig (adjsuf.) 215

direkte objekt 42, 100, 142, 157, 265, 269

dithen 186

dobbeltbestemmelse vs. enkeltbestemmelse 69–70

dobbeltkonsonant 72, 212, 214–215, 235–236, 238, 240, 244; (forenkling) 24, 72–73, 215

dobbeltsammensetning 170

dobbeltvokal 229

-dom (substsuf.) 64, 168, 174, 175, 207, 215

dra (bøyn.) 29

drysse (bøyn.) 25

du (ubest. bruk) 119–120

dy- 181

-dyktig 184

dypfryst 31

død(s)– 168

dølge (bøyn.) 26–27

-dømme 174

Daa, Ludvig Kristensen 224, 230

E

e vs. æ (skrm.) 205–206, 230, 240, 244

e-bortfall (i flt. av felleskjønnsord) 53­54; (i flt. av intetkjønnsord) 55, 57; (flt. av fremmedord) 55­56; (best. form av intetkjønnsord i ent.) 55­56; (flt. og best. form av adj.) 73; (i forl. i samsetn.) 175; (fra da. til no. part.) 232

e-, el- 168, 179

-e- 167, 171

-ede vs. -ete (partsuf., adjsuf. ) 73–74

efter vs. etter 257

egen (bøyn., betydn.) 75, 99

egennavn (proprium, flt. proprier) 49, 75; (i flt.) 58­59

egentlig subjekt 94–95, 265, 270

ei (ubest. art., hunkj.) 67, 256

eiendomsgenitiv (tilhørighetsgenitiv) 63

eiendomspronomen (eiendomsord, possessiv) (bøyn.) 98–99; (bruk) 74, 89, 265; (foranstilt) 99, 269; (refl. ) 62, 101–103

Eitrem, Hans 237–238

eks (subst.) 180

eks- 179

-ell 182; -ell vs. –al 183

eller (kon.) 138, 140

ellipse 15, 130–164

-else 168, 176; -else vs. –(n)ing 176–177

e-lyd (skrm.) 205, 206

-ement 17

emfase, emfatisk 156, 265

-en (substsuf.) 175; (adjsuf.) 73, 182; (gamle felleskjønnsformer av perf. part.) 182

-en- 172

-en, -a (i adv. ved frastedsbetydn.) 127

en, et (ubest. art.) 20, 53, 67; en som ubest. pron. 95, 117–119

-en, -et, -ene (best. art.) 67­68; felleskj. -en vs. hunkj. -a 51

én, ett (tallord) 83; (skrm. i samsetn.) 185

enda (adv.) 126, 128; enda vs. ennå 128; (sub.) 147

-ende (pres. part.) 23 ; (advsuf.) 129, 187 ; (substsuf.) 175

en gang vs. engang 131

engelsk 160; (engelske diftonger, skrm.) 178; (engelske ord) 54, 115, 160, 206, 208­209, 212­213, 217­218, 220, 258­259

enhver, ethvert 124

enn 148, 201; enn så lenge 201

ennskjønt 147

-ent 175

entallsform med flertallsbetydning 57–58

enten … eller 140

er 64­65, 167, 172, 177

er- (forst.) 46, 177, 164, 189–190, 169, 132

-er (bøyningsendelse) 53–54, 55, 225, 232, 236; (gl. genitivsendelse) 60; (orddannelsessuffiks) 57, 164, 174–175, 180; (ordutlyd) 68, 73, 78, 168–169, 173, 260

-er- (bindeelement) 64, 167, 172–173

-er-, -iser-, -ifiser- (vbsuf.) 163, 178, 189, 214, 236

-eri 174, 175

erke- 179, 185

erstatningsord 221

-ert 175

essay (flt.) 53

-esse 174

-et (adjsuf.) 182 ; (adjsuf. vs. Partsuf.) 73

etter- 46

etter at, etterat 145

etterledd (sisteledd, hovedledd) 161

ettersom 145–146, 194; (ettersom vs. etter som) 149

ettårig 186

-eum, -ium (ordutlyd) 169

F

fabrikata (flt.) 56

Fagrådet for normering og språkobservasjon 261

faktum (flt.) 56; (form i ent.) 68

Falk, Hjalmar 237–239, 242

faneord 257

far (subst., flt.) 54

farao (flt.) 56; (form I ent.) 69

farge vs. farve (skrm.) 257

feil (adj., bøyn. og bruk) 77

felles (adj., bøyn.) 77

felleskjønn (utrum) 49–54, 57, 67–68, 71, 73, 76, 83, 89–90, 94, 98, 105, 112, 120–124, 181, 232, 236, 259, 265–266, 273

fellesnavn (appellativ) 49, 165

ferd vs. gjenferd (gram. kjønn) 52

ferdes (bøyn.) 32

fiber (flt.) 54

finger (flt.) 54

finitt verb(al) 23, 39, 143–144, 148–149, 153–157, 265

finnes (bøyn.) 32; (betydn.) 44

flekkete vs. flekkede 74

fler(e) 79, 122

flertallsbøyning av substantiv (felleskjønnsord) 53–54; (intetkjønnsord) 55–56; (fremmedord) 55–57

flertallsord (pluralia tantum) 59

fly(ve) (bøyn.) 28

f-lyd 197

flyte (bøyn.) 28

fnyse (bøyn.) 28

fokus 203

for- (forst.) 46, 177, 179, 189; (trykk) 164

for (kon.) 138, 141

-for 186

for-an- 190

for at 147

for-be- 190

for … siden 134–135

for … skyld 135

for … til at 147

for … tilbake 134

fordi 145–146; fordi at 145

forelder, foreldre 59

foreløpig objekt 94

foreløpig subjekt 94, 142

forene (bøyn.) 25

forfedre 59

forfordele (betydn.) 200

forkortelser 192

forledd (førsteledd) 161

forleddstilknytning (av adjektiv) 81

formelt objekt det 95

formelt subjekt det 42, 94–95, 120–121, 265, 270

forsikringsadverb 126

forstavelsesverb 46–48, 187, 189

forsterkende (uttrykk) (forsterker) 116, 123, 140, 173, 179, 266

forsterkende (potenserende) genitiv 63

forstrekke (bøyn.) 31

fortelle (bøyn.) 26

fortellende hovedsetning 18, 154

for-u- 190

forutsatt (prep.) 187

fra (sub.) 142, 145

fra vs. frå 252

-fra 186

fra … av 134

fransk(e ord) 163, 165, 206, 208–209, 214, 217–218

fratrukket (prep.) 187

frem vs. frem- (som stå frem, fremstående) 47­48; frem- vs. frem (som fremføre, føre frem) 47

fremfor 186

fremgå vs. gå frem (av) 47

fremmedord 214–215, 217–222, 241

fremmenfor 186

fremmøte (subst. ) 48

fremstående 47

fremtreden 47–48

fremtvinge vs. tvinge frem 46

-fri 184

fritt (subjekts)predikativ 102–103, 116, 123, 130, 149

fruentimmer (flt.) 55

fryse (bøyn.) 28, 31; frosset vs. fryst 28

fugeelement (fugesuffiks, også bindeelement, bindesuffiks) 167

fugle- 171

full, fullt 72, 215

futurum (fremtid, første futurum, futurum simpleks, presens futurum) 22, 34–36, 37, 40, 266; (futurum infinitiv) 23

futurum eksaktum (annen futurum, presens perfektum futurum) 22–23, 35–36, 40–41, 264

fyr (gram. kjønn, betydn.) 52

færøysk 60

følge (vb., bøyn.) 26

følgeadverb 126

følge(bi)setning 19

følgesubjunksjon 147

før (prep.) 133; (sub.) 142, 145

før enn 145, 149

førr (tallord) 83

første kondisjonalis (preteritum futurum) 22, 35, 41, 266

få (vb., bøyn.) 29; (med inf.) 35; (med perf. part.) 35

G

g vs. v (skrm.) 211

gale (vb., bøyn.) 29

galder (flt.) 54

gammel (gradbøyn.) 78

gammelnorsk 225, 226, 229, 231

ganske (betydn.) 126–127

gardin (gram. kjønn) 53

garpegenitiv (sin-omskrivning) 62, 104–105

ge- 46, 164, 179, 189

generaliserende relativpronomen 111–112

generisk (betydning) 58, 266

genitiv 59–62, 75, 89–90, 98–99, 104, 106, 112–113, 128, 133, 215, 217, 266; (genitivs betydninger) 63; (genitivsomskrivning) 61–62, 136; (genitivs-s) 88, 118, 162; (skrm.) 167

genus (flt.) 56

genus verbi (aktiv og passiv) 40

gidde (bøyn.) 28

gimmer (flt.) 54

gis (bøyn.) 32, 44; (betydn.) 44

gjelde (bøyn.) 28

gjen- vs. igjen (som gjengi, gi igjen) 47

gjenbruk 48

gjengrodd 47–48

gjennomskuelig (transparent) sammensetning 161

gjerne (gradbøyn., betydn.) 126

gjøre (bøyn.) 27; (bruk ved fremflytting av annen verbform og som erstatningsverb) 156

glad (i) 75–76

-glede 175

gnage (bøyn.) 29

god (gradbøyn.) 78, 125

godmodig 185

gradbøyning (komparasjon) (av adj.) 71, 77–80; (av adv.) 125–126

gradsadverb 126, 128–129

grammatisk kjønn (genus) 50, 90, 266; (vekslende gram. kjønn) 51–53

grave (bøyn.) 29

greie (vb., infm.) 37

gresk 163, 217–218

grublisere 189

grunnet (prep.) 133

grunntall 83–84

gruppegenitiv 60–61

gruve vs. grube 257

grøsse (bøyn.) 25

gudbrandsdalsost 173

gude- vs. guds- 171

gufs (gram. kjønn) 51

Guttu, Tor 255

gyse (bøyn.) 28

gyte (bøyn.) 28

gå (bøyn.) 29

gå fra borde 201

gå til angrep (på) 204

H

ha (vb., bøyn.) 24; (ha og være som hjelpevb. i perf. og pluskvamperf. 22­23, 35­36, 41; (ha-utelatelse i perf. inf. etter modalvb., som i skulle (ha) arbeidet) 36

-haftig (adjsuf.) 182, 183

hage vs. have (skrm.) 257­258

hakkete vs. hakkede 74

halv 70

halvannen 85

halvfemte 85

Hamsun, Knut 160, 233

han vs. ham 92–93

hankjønn (maskulinum) 49–50, 89–90, 266

Hansen, Maurits 224

harde (ustemte) konsonanter 231, 234, 238, 240, 244

Heiberg, Gunnar 233

hel 70, 123

helsetning (periode) 15, 267

heng vs. sammenheng (gram. kjønn) 52

henge (bøyn., betydn.) 30

henholdsvis … og 139–140

hensikts(bi)setning 19

hensiktssubjunksjon 147

henstille (til en å) 37

her- 186

herpesere 189

-het (substsuf.) 64, 163, 168, 215

hete (bøyn.) 29; (kopulavb.) 17

Hielm, Jonas Anton 224–225

hin, hint, hine 114–115

hinannen 103

hinder (subst. til hindre) 180

historisk presens 33

hjem- vs. hjem (som hjemsende, sende hjem) 46

hjem, hjemme 126

hjemkommet 48

hjemsendt 48

hjemsøke vs. søke hjem 47

Hofgaard, S.W. 234

Holberg, Ludvig 97

Holmenkollbakken 173

hos 133

hovedsetning 15–16, 18

hovedtrykk 175

hulder (flt.) 54

hun vs. henne 92–93

hundre 83–84

hunkjønn (femininum) 49–51, 67, 89–90, 92, 98, 232, 239–240, 246, 252, 256, 259, 267–268

husitt(er)– 173

hva (spørrepron.) 105–106; (rel.) 106, 110–111

hva for 105

hva slags 105

hvem (spørrepron.) 104; (rel.) 106, 110–111

hvems 104

hvem sin 62, 104–105

hver, hvert 123–124

hverandre 103–104

hver sin vs. hver vår osv. 102–103

hverken … eller 140

hvilken (spørrepron.) 105; (rel.) 106, 110

hvis (betsub.) 146; (gen. til hvem) 62, 104, 109; (rel.) 109–110

hvor (rel.) 109

hvor- 186

hvorav (rel.) 111

hvori (rel.) 110–111

hv-ord (spørreord) 104, 106, 110–111, 143–144; hv-ord … enn (f.eks. hvor … enn) 148

hvorpå (rel.) 110

hvortil (rel.) 110–111

hvorvidt 143

hylster (flt.) 55

hyper- 179, 185, 190

Hægstad, Marius 239

høflig tiltale 96–97

høres (ut) 44

høyre (adj.) 79

Høyre 246, 249, 252

høyttaler 180

høytysk 163

hålke (skrm.) 209

håndtere 189

I

i (prep. ved by-, øy- og landsnavn) 136

I, Eder (da. pron.) 96

–(i)aner 174

i anledning (av) 134

-ibel 182

iblant 131

Ibsen, Henrik 117, 160, 230, 233

identitetspronomen (forsterker) 101, 116–117, 267

i alt, ialt 131

i dag, idag 131

idet (sub.) 142, 145

-ie 167

i fall, ifall (sub.) 142, 146

i ferd 131

i fjor, i fjor 131

i forfjor, iforfjor 131

ifølge (prep.) 134

-ig (adjsuf.)

-ig- (vbsuf.) 189

igjen vs. gjen- (som bruke igjen, gjenbruk) 48

igjennom 131

i forhold til 134, 171

i gang 131

i grunnen, igrunnen 131

i henhold til 134

i hjel, ihjel 131

-iker 174

-ikk 175

ikke 129, 154–155; ikke … hverken … eller 140

ikke gjennomskuelig (opak) sammensetning 161

ikke å forglemme 40

i kraft av 134

ill- (hjemlig pref.) 179

ille (gradbøyn.) 125

i live 201

 k-lyd (skrm.) 208

imellom 133

imidlertid 161

i morgen, imorgen 131

imot 133

imperativ 23, 45–46; (imprativsetning) 267

importord 185

in-, im-, il-, ir- 185

indikativ 45

indirekte objekt) (hensynsledd) 17, 42, 59, 100, 107, 157, 267

-ine 175

infiks 162

infinitiv 23–24, 41, 147

infinitivsmerke 36–39, 236, 238

infinitt (verbform) 23, 36, 120–121, 155, 157, 267, 271

-ing (substsuf.) 174–175 ; -else vs. -(n)ing 176–177; -ing vs.-ning 177-178; -ing vs. -sjon 178–179; (bindesuf.) 167

ingen, intet 120–121

initialord 164

inkludert (prep.) 187

inn vs. inn- (som falle inn, innfall) 48; inn- vs. inn (som innføre, føre inn) 47

inne- vs. inne (som inneholde, holde inne) 47

-inne 174

innen (prep.) 133–134; (sub.) 145

innenat 132

innhøste vs. høste inn 46

innkalle vs. kalle inn 46

innkjøre vs. kjøre inn 47

innrømmelsesadverb 126

innrømmelses(bi)setning 19, 143–144

innrømmelsessubjunksjon 147–148

innsette vs. sette inn 47

inntil 145

inter- 179, 185

interjeksjon 21, 151–152, 165, 267, 271

intermesso, intermezzo (flt.) 56

intetkjønn (nøytrum) 49–50, 55–57, 67–68, 71–73, 75–77, 83, 89–90, 98, 105, 112, 120–124, 125, 232, 236, 247, 252, 257, 259, 267

intransitivt verb 30

inversjon 156

-ion 168

-is 162, 175

-isk 79, 182

islandsk 60, 154

-isme 174

-ist 174

i stad, istad 131; i sted, isted 131

i stand, istand 131

i stedet for, istedenfor 134

i stå, istå 131

italiensk(e ord) 56, 214, 217

-itet 168, 175

i tide 147

-ium vs. -ie- 169

-iv (adjsuf.) 182

Iversen, Ragnvald 244

i vår, ivår 131

i år, iår 131

J

ja 151

jesuitt(er)– 173

j-lyd (skrm.) 212

jo (sub.) 148–149; (svarord) 151

julaften 171

jul(e)- 171

julekveld 171

K

kadaver (flt.) 55

kalles (kopulavb.) 17

kan hende, kanhende 131

kansellistil 172

kasus 59–60, 88–89, 167; (ved pron.) 91, 114, 144; (i preposisjonsuttrykk) 135, 201, 267

kasus (gram. kjønn, betydn.) 52–53; (flt.) 56

Keilhau, Carl 250

Kiel(er)– 173

Kielland, Alexander 233

kilo (gram. kjønn) 52

Kinck, Hans E. 233

kinn (gram. kjønn) 51

kjeks (flt.) 54

kj-lyd 212­213

kjendis 201

kjennes 44

klammeform 251­252

klapp (subst. til klappe) 180

klar (over, til) 76

-kle (etterledd i subst., flt.) 56

klimaks (gram. kjønn) 53

klok (på) 76

k-lyd (skrm.) 212, 197

kløyvd infinitiv 253

knekk (gram. kjønn) 51

knekke (bøyn.) 28, 31

Knudsen, Knud 228–232, 246

kogger (flt.) 55

Koht, Halvdan 240, 242–244

kollektivsubstantiv (samlebetegnelse) 49–50

kollo (flt.) 56

kolon 196

komma 82, 193–195

komme til å 35

komparativ 71, 77–80, 122, 125–126, 149, 267; (absolutt betydn.) 80

kompleks(t ord) 160

komplement 17

komplement vs. kompliment (gram. kjønn, betydn.) 53

kompositum (sammensetning) 161

konfirmasjon (bøyn. i ent.) 69

konjunksjon (sideordnende konjunksjon, sideordningsord, konjunksjonal) 21, 37–38, 138–141, 195, 268

konjunktiv 45, 268

konkret (substantiv) 49

konkret vs. abstrakt (betydningsmotsetning ved subst. med eiendomspron.) 99

konsonanter (skrm.) 210–214

konto (flt.) 56

kontra- 179

konversjon (kortavledning, ordstammeavledning) 164; (vb. til subst.) 180; (part. til partadj.) 186; (part. til prep.) 187; (annet ord til vb.) 190

kopulativ sammensetning 161

kopula(verb) (uselvstendig (hjelpe)verb) 17

Korshavn, Leif 250

kortavledning 164

kortform (av vb. og subst.) 228, 233­234, 236

Krag, Vilhelm 233

Kristiania Rigsmaalsforening 237–238

kriterium (bøyn., ordformer) 68

krokodilletårer 200

krype (bøyn.) 28

kræsj(e) vs. bokm. krasj(e) 207

ku (flt.) 54

kunne (bøyn.) 30; (infm.) 37

kurs(us) (ent.) 68

kvantor (mengdeord) 67, 83, 115, 117, 268

kvantum (flt.) 56

kvasi– 179, 185

kvele (bøyn.) 26

Køln(er)– 173

L

lade, ladd (bøyn.) 26

laken (flt.) 55

land-, lande-, lands- 168

landsmål 227, 229–231, 237–238

lang (gradbøyn.) 78; lengre vs. lenger 126

late (vb., bøyn.) 29

latin 163, 165, 175, 217–218

lavtlønnet, lavtlønnskrav 180–181

-ledes 128

ld vs. ll, nd vs. nn (skrm.) 211–212, 230–231, 246

leddsetning 15, 268, 271

legge (bøyn.) 27; legge vs. ligge 30

leie (vb., bøyn.) 26

leksikalsk hull 185

leksikon (flt.) 56

lemfeldig 200

lenges vs. lengte 45

lese (bøyn.) 27

–(l)eser (substsuf.) 174

leve (bøyn.) 25

li vs. lide (bøyn., betydn.) 27

Lie, Jonas 134, 233

Liestøl, Knut 207, 244

-lig 182, 207, 215

ligge syk 18

likevel 193

likesom, liksom 148

-ling 174–175, 215

liten, små (adj.) 74; (gradbøyn.) 78; lite (adv.) 130

liten forbokstav 174, 196–197, 228, 231, 236

litografi (gram. kjønn, betydn.) 53

lodd (gram. kjønn, betydn.) 52

lofottorsk 173

logisk subjekt 40, 63, 95, 100–101, 156, 188, 268

lydlike ord (homofone, homografe) ord 167

lykkes (bøyn.) 31–32, 44

lyng (gram. kjønn) 51

lyve (bøyn.) 28

læreboknormal 249, 251–254, 256

Løkke, Jakob 230

-løs 184

løssluppen 74

løv vs. lauv 253

Løvland, Jørgen 239–242

lånord 217

låte (bøyn.) 29

M

magister (flt.) 54

maksi- 179

maksimum (flt.) 56

male (vb., bøyn.) 29

man (ubest. pron.) 96, 117–118

mangen, mangt, mange 78–79, 122

mann-, manne-, manns- 168

masse-, stoffnavn 50, 57–58

med det samme (som) (sub.) 142

med hensyn til (prep.) 134

med mindre (sub.) 142, 146

med respekt å melde 40

med rette 131

medium (bøyn. i ent.) 68

meget, megen 77–79

men (kon.) 138, 140–141

mens (sub.) 145

-ment 168

mer(e), mest (gradbøyn.) 79, 130

-messig (adjsuf.) 182; (advsuf.) 187

meta– 179

metafor(isk) 49, 121, 162, 188, 201­202

middelnedertysk 115, 163

middels 77

milliard 83–84

million 83–84

mini- 179

minimum (flt.) 56

minister (flt.) 54

minnes (bøyn.) 32; (betydn.) 44

mis- 179, 184, 189

modalverb (modalt hjelpeverb) (bøyn.) 30; (bruk) 37–39, 45, 157, 270

modus (flt.) 56

modus 45

Moe, Moltke 234, 237, 239

monoftong (enkeltvokal) e, ø vs. diftong ei, au, øy 177–178, 240

mor (bøyn.) 54

morfologi 268

Morgenbladet 243

mot (prep.) 133, 136–137

mot- vs. -imot (som motta, ta imot) 46

moteord og -uttrykk 203

motsetningsadverb (adversativt adverb) 126, 129

motsi vs. si imot 46

multi- 185

Munch, Johan Storm 227

Munch, Peter Andreas 225–226, 228­229

mye 77

møll (gram. kjønn) 52

møne (gram. kjønn) 52

møtes (betydn.) 104

-mål 175

målsledd 17

måtesadverb 125–126, 128

måtte 30, 37

N

-n- (bindeelement) 167, 172, 189; (vbsuf.) 215

-nad 168

Nansen, Fridtjof 237–238

narkotikum, narkotika (bøyn., betydn.) 52, 56

nasalvokal 219

natters tid(er) 172

Nationen 243

naturlig kjønn (sexus) 51, 268

ned- vs. ned (som nedbygge, bygge ned) 46

nederlandsk 172, 189, 217

nedertysk 62, 189, 217

nedkomme vs. komme ned 47

nei 151

nektelsesadverb (nektelse, negasjonsadverb) 36–37, 121, 126, 129, 140, 146, 151, 154, 157–158; (setningsleddsnektelse) 129; (nektelsespref.) 185

nevnd vs. nemnd 257

noen, noe 119–120

noen hver, noen og hver, noen og enhver 124

noenlunde 77

nomen (flt. nomina) agentis 53–54, 65

nominalfrase 268

nominal vs. verbal uttrykksmåte 203–204

nominativ 53, 59, 88, 268, 272

non- 179

Noregs Mållag 240

Norges Handels og Sjøfarts Tidende 243

norrønt 31, 44–45, 52, 59–60, 80, 94, 101, 105, 107, 110, 115, 118, 123, 126–128, 132, 141, 143–145, 149, 154, 206–207, 211, 213, 216

norsk-dansk 224

Norsk Riksmålsordbok 114, 160, 244, 255, 261

Norsk språknemnd 220, 248–249, 251–252, 254, 258

Norsk språkråd 220, 255–260

norvagisering (norsk skrivemåte) 214, 218–219, 221–222, 241, 258–260

NS-rettskrivningen 248

numerus 268

Nygaard, Marius 235

nynorsk 27, 50, 61–62, 67–69, 89, 91–93, 127, 222, 244–248, 251–253, 257–259

nødvendigvis 129

når 21, 127–128, 138, 142, 145–146, 150

O

objekt 17; (indre objekt) 30

objektiv genitiv (objektsgenitiv) 63

objektspredikativ(konstruksjon) 18, 59, 157, 181, 188, 264, 269

ofte (adv., gradbøyn.) 126

og 138–139; og vs. å 37

o-lyd (skrm.) 208

om (prep.) 137; (sub.) 143, 146, 149–150; om … enn 143, 148–149; om … så 143

om- vs. om (som omlegge, legge om) 46

omen (flt.) 55

omgås (betydn.) 44–45

omkring 134

omlyd 53–54, 57, 78, 238, 269

om-setning 143, 162

omvende vs. vende om 47

ond, vond 78

opp vs. opp- (som trekke opp, opptrukket) 48

opp- vs. opp (som oppta, ta opp) 186

oppdra vs. dra opp 47

oppe vs. oppe- (som gå oppe, oppegående) 47

oppfinne vs. finne opp 46, 48

oppfordre 46; (med prep.) 137

oppfunnet 48

oppfylle vs. fylle opp 47

opplyse vs. lyse opp 47

oppmerksom (på) 76

oppnå vs. nå opp 47

opprydning 48

opptak 48

-or (substsuf.) 175

orden (bøyn.) 68–69

ordenstall 84–85; (ved angivelse av dato) 85

ordklasser 20–21

ordspørsmål (setningsleddsspørsmål, leddspørsmål) 143–144

ordstamme 162

ordstammeavledning 162

ordstruktur 161

orke (infm.) 37

Oslo-vedtaket 248

ovenfor vs. overfor 136

over- vs. over (som overgå, gå over) 47

-over 186

overalt 131

overfall 48

overledd 63, 93, 107–109, 111, 114, 119, 143, 145, 164, 269

overmåte 131

overvære (bøyn.) 29

P

parentes 197

partikkelverb 187; (forstavelsesverb vs. partikkelverb) 46–48

partisipialadjektiv 73–74, 106, 180, 181, 185–186; (som gradsadv.) 129

partisipp 23–24, 26–29, 31–32, 35, 38–41, 44, 47–48, 62, 72–76, 79, 106, 115, 129, 133, 165, 180–181, 185–187, 191, 232, 234, 236, 247, 267

partitiv genitiv 63

parverb (transitivt vs. intransitivt vb.) 30–31

passiv 269; (tidsformer) 40­41; (personlig og upersonlig passivkonstruksjon) 41­42, 94­85; (passiv inf.) 34, 41; (subj. i passiv) 41­42; (bruk) 42­44; (dobbelt passiv) 44; (s-passiv) 32, 34, 41­43, 101

Pedersen, Gustav Natvig 244

pensum (flt.) 56; (bøyn. i ent.) 68

perfektum (presens perfektum) 22, 34, 40, 269; (perfektum infinitiv) 23

perfektum partisipp (generelt) 23; (bøyn. ved st. og sv. vb. ) 24–30; (bøyn. av et-part.) 73, 76; (skrm.) 236; (av s-verb) 31–32; (i passiv) 40–41, 44; (ved få) 35; (med forst.) 47–48; (etterstilt partisipputtrykk) 62

personlig pronomen 88–90; (alternativer til det pers. pron. i første pers. ent.) 95­96

personnavn (proprium) 58–59, 173

plan (gram. kjønn, betydn.) 52

plural(is) (flertall) 269

pluskvamperfektum (preteritum perfektum) 22–23, 34, 40–41, 45, 157, 269

polsk 165

poly- 179

posisjon og plass (i leddstilling) 153, 155–158

positiv (gradbøyning) 71, 77–79, 125, 149, 269

post- 179

postposisjon 135

potensielt subjekt 95, 265

pre- 185, 190

predikat 16

predikativ 125, 155, 269–270

prefiks 162–163, 165; (prefiksavledning) 14, 179–180, 184–185, 189–190

preposisjon 21, 132–137

preposisjonsledd (preposisjonsuttrykk, preposisjonsfrase, komplement) 17, 61–62, 77, 134–136, 140, 142, 152, 158, 165, 190, 263, 270

presens (nåtid) 22, 32–33, 40; (presenssystem) 270

presens partisipp 23; (bøyn.) 72; (ved bli) 39; (med forst.) 47; (gradbøyn.) 79, 129, 133, 181

presenteringssetning (det-setning) 94–95, 270

preteritopresentisk verb 29–30, 270

preteritum (imperfektum) 22, 33, 40; (av s-passiv og s-vb.) 41; (preteritum konjunktiv) 45; (av svake vb., skrm.) 234, 236, 252­253, 257; (preteritumsystem) 270

pro- 185

pronomen (pronominal) 20, 88, 270; (pronomenfrase) 270

proporsjonalitet 149

prosent 87

pseudo- 179, 185

pulver (flt.) 55

punktum 16, 86, 192, 195–197

pytt (interj.) 152

på (prep.) 132, 137

på- vs. på (som pålegge, legge på) 46­47

-på 186

på grunn av (prep.) 134

på … nær (prep.) 134–135

på tide 131

på tross av (prep.) 133

på vegne av (prep.) 134

pågående (partadj.) 47

påkledd 47

påkostet 47

påstå vs. stå på 46

på vs. på– (som troppe på, påtroppende) 47

R

radikalt bokmål 241­243, 247, 253

Rask, Rasmus 196

re- 190

redskap (gram. kjønn) 52

refleksive og refleksivt brukte verb 100­101, 116, 157

refleksivt pronomen 99–101, 116, 271; (refleksivt eiendomspronomen) 89, 98, 101–103; (sin-omskrivning av genitiv) 62, 104–105

rektor (bøyn. i ent.) 68

relativadverb 109–111

relativpronomen (relativsetningsinnleder, relativpartikkel, relativsubjunksjon, relativkonjunksjon) 106–114

relativsetning (som-setning, relativ som-setning) 61, 91–92, 106–109, 135, 144–145, 158–159, 194, 271–273; (restriktiv eller nødvendig relativsetning, nødvendig som-setning) 68, 70, 107, 269, 271; (ikke-restriktiv relativsetning, unødvendig som-setning) 70, 107, 267, 272; (generaliserende) 111–112

rema 43, 271

resiprokt (gjensidig) pronomen 103–104, 271

ri(de) (bøyn.) 27

-rik 184

riksmål 118, 127, 131, 235

Riksmålsforbundet 238, 246, 248, 250, 256

Riksmålsordboken 255

Riksmålsordlisten 220, 250, 255, 261

Riksmålsvernet 219, 243–244, 246, 249

-riktig 184

risiko (flt.) 56

Rolfsen, Nordahl 233–234

romansk 163, 175; (romanske fremmedord) 214­215, 241

romertall 86

rødprikkete, rødprikkede 74

rødrutete, rødrutet 74

rå- 181

rå(de) (bøyn., betydn.) 25–26

råd (gram. kjønn, betydn.) 52

S

-s (ordutlyd i adj.) 73

-s- 167­168; -s- vs. -e- 167­169

Sagen, Lyder 224

sak-, sake-, saks- 168

saldo (flt.) 56

sam- 179

samdannelse 164, 180, 184­186

samme 117

sammen vs. sammen- (som henge sammen, sammenhengende) 47, 48

sammen- vs. sammen (som sammenføye, føye sammen) 46

sammenheng 48, 52

sammenlignings(bi)setning 19

sammenligningsledd 17, 91–92, 108, 148–149

sammenligningssubjunksjon 148–149

sammensatt 47

sammensatt (perifrastisk) tid(sform) 23, 140, 271

sammen- eller særskrivning (av substantivsamsetn.) 65­66; (av tallord) 83; (av adverbiale uttrykk) 131

sammensetning (komposisjon; kompositum, sammensatt ord) 64­65, 160, 181

sammentrukket flertallsform 53­55

samnorsk 92, 239, 242, 252

samsvarsbøyning (kongruens) 267–270, 272; (ved predikativ) 75­76; (ved tredje pers. pers. pron. i ent. og flt.: mannen – han, kniven – den osv.) 90­91; (ved predikativ og sammenligningsledd) 91; (mellom eiendomspron. og fritt predikativ eller subst.: vi gikk hver til sitt/vårt osv.) 102­103

samt (kon.) 139

sand (gram. kjønn) 52

Schweigaard, Anton Martin 224

seg (refl. pron.) 99–100

Seip, Didrik Arup 239, 242–243

-sel (substsuf.) 169, 174, 215

seier (flt.) 54

selge (bøyn.) 27

selv (pron.) 100, 116–117

selvdø 188

selv om (sub.) 143, 148, 195

semi- 179

semikolon 192–193

sentrum, senter (bøyn.) 68

serum (flt.) 56

seter (flt.) 54

setning 15–16, 18–19, 158, 271

setningsekvivalent (setningsemne, setningsfragment) 20–21, 151, 271

setningsknute 158–159

setningsledd 16–18, 158

(setnings)nektelse (setningsnegasjon) 129, 159

setningsrest 271

setningsskjema (for leddstilling) 155–156

setningsspørsmål (ja/nei-spørsmål) 153

setningstype 153–157, 271–272

sette (bøyn.) 26; sette vs. sitte 30

Shakespeare, William 160

si (bøyn.) 27

siden (adv.) 128; (prep.) 133; (sub.) 142, 145–146, 150, 194

sideordnende konjunksjon 138–141

sideordning 193

sild(e)– 171

simpel 168

simpleksord 160

sin, sitt, sine (refl. eiendomspron.) 100–103

sindrig vs. sinnrik 211

singular(is) (entall) 272

sirkumposisjon 135, 263, 272

Sivertsen, Helge 254

sjef(s)– 168

sjelden (adv.) 127–128

sj-lyd (skrm.) 213

-sjon, -asjon, -esjon, -isjon, -osjon, -usjon 168, 175, 241

sjømannsengelsk 212

-sk (adjsuf.) 215

skade (vb., bøyn.) 25

-skap (substsuf.) 64, 171, 174, 207, 215

-ske (substsuf.) 174

skilletegn 192–197

skinne (vb., bøyn.) 27

skjelve (bøyn.) 28

skjønt (kon.) 141; (sub.) 147

skjære (vb., bøyn.) 28

skrift (gr. kjønn, betydn.) 52

-sk (adjsuf.) 72

Skram, Amalie 233

skråstrek 197

skulle (bøyn.) 30; (bruk) 34

skvette (bøyn.) 31

slenge (bøyn.) 30

slepen vs. slipt 74

slik 115–116

slik at (sub.) 147

s-lyd (skrm.) 181

slå (vb., bøyn.) 29; slått vs. slagen 74

slåss (bøyn.) 29; (betydn.) 31–32, 104

smelle (bøyn.) 28, 31

smøre (bøyn.) 26

småsetning 100, 272

snakk (gram. kjønn) 51

snart … snart (kon.) 139

sne vs. snø 257

Social-Demokraten 211

som (rel.) 106–109, 144, 145; (sammenligningssub.) 148–50; som helst 106 som om 148

-som (adjsuf.) 182, 215

somme, somt 124

-sommelig 182

sommer (flt.) 54

sommesteds 124

spansk 185

s-passiv 34, 41–43, 101

spiss, spisst 72, 215

spotte 200–201

sprog vs. språk 257

Språkrådet (offisielt navn 1972–2005: Norsk språkråd) 114, 222, 260–262

spøk (gram. kjønn) 52

spørre (bøyn.) 26

spørres, spørs 32

spørrebisetning (avhengig spørresetning; undertiden også bare: spørresetning) 105–106, 143, 159, 194, 196, 272

spørrepronomen 104–106, 157, 272; (substantiviske spørrepron.) 104–105; (ubest. bruk) 106; (adj.) 105; (gen.) 62

spørresetning (spørrende hovedsetning) 18, 106, 143, 146–147, 154, 159, 196, 272

spørsmålstegn 154, 196

-ss- vs. -s– (i samsetn.) 171

stammeavkortning 164

stammeavledning 164

stasjon (bøyn. i ent.) 69

Stavanger Aftenblad 211

stedsadverb 77, 126–127

stedsledd 17

sterk bøyning (av vb.) 27­29; (av adj.) 71­74

sterke verb (bøyn.) 23–24, 27–29

sti (gram. kjønn, betydn.) 52

stil 50, 98, 163–164, 228, 234

stille (subst.) 51; (adj.) 72–74

stim (gram. kjønn, betydn.) 52

stjele (bøyn.) 28; stjålet vs. stjålent 73–74

Stockholmsmøtet 230, 233

Storm, Johan 229, 235

strekke (seg) (bøyn., betydn.) 26, 31

student(er)– 173

studium (bøyn.) 68

stum e 227, 229

stumme konsonanter 216–217, 231, 238

styrelse (styring) 17, 135

styrt- 181

stønne (bøyn.) 25

stå brud 18

subjekt 16–17, 100, 156; (subj. i passiv) 40­42

subjektiv genitiv (subjektsgenitiv) 63

subjektsform 88–89, 92–93, 114, 272; (subjekts- eller avhengighetsform av pers. pron. som predikativ: det var jeg/meg osv.) 91; (subjekts- eller avhengighetsform av pers. pron. i sammenligningsledd: større enn jeg/meg osv.) 92; (de vs. dem) 113–114

subjektspredikativ (predikatsord, ofte bare: predikativ) 17–18, 32, 44, 59, 75–76, 91, 94, 100, 102–103, 130, 157, 268, 272

subjunksjon (underordnende konjunksjon, underordningsord) 21, 108, 142–150, 154–155, 157, 272; (subjunksjonal) 138, 272

substantiv 20, 49–66, 80–81, 272; (som bare brukes i ent., singularia tantum) 58; (som bare eller vesentlig brukes i flt., pluralia tantum) 59

substantivisk bisetning 18, 142

substantivsyke 204

substantivledd (substantivfrase) 17­18, 20, 36, 61, 63­64, 69­70, 102, 108, 138, 149, 155, 264, 272

substantivsammensetning 64–66, 165–174

suffiks 29, 162–163, 215

suffiksoid 163, 184

super- 185

superlativ 67, 69–70, 77–81, 123, 125–126, 273; (absolutt betydn.) 80

superlativisk genitiv 63

suppletivbøyning 78

sus (gram. kjønn) 51

svak bøyning (av vb.) 24­27; (av adj.) 74­75

svake verb 23–27, 234, 236

svarord 21, 151, 271

svensk 70, 81, 91, 201, 209, 219

s-verb (bøyn., betydn.) 31–32; (perf. part.) 32; (betydn.) 44­45

svesisme 201

svinge (bøyn.) 28

sykkel (bøyn.) 53

synes (bøyn.) 32; (betydn.) 17­18, 32, 45

syntaks 273

syv, sju 83–84, 260

sær- 179

søke (på) 137

Sørensen, Ernst 250

sørøstnorsk standarduttale 207

så (kon.) 141; (sub.) 147; (adv.) 148; så (at) 147

sådan, sånn 115–116

såfremt (betsub.) 146

således 116

så lenge (som) (sub.) 142, 145

så ofte (som) (sub.) 145

så sant (betsub.) 146

så snart (som) (sub.) 142, 145

så som 149

så vel … som (kon.) 139

så visst, såvisst 131

så å si 39

T

-t (adje. og advsuf.) .) 125–126, 181

takket være 45

tales ved 104

tallerken (bøyn.) 68

tallord 20, 83–87, 269; (tellemåte) 84

tankestrek 136, 196

tapet (gram. kjønn) 53

tarvelig (betydn.) 200

teater (bøyn.) 68

telle (bøyn.) 26

tema 43, 273

tempo (bøyn.) 56

tempus (bøyn.) 56

terminus (bøyn.) 56

tess 114

Thorleif Dahls Fond 255

ti (kon., adv.) 114, 141

tid-, tide-, tids-168

Tidens Tegn 243

tidsadverb 126–128

tids(bi)setning 18, 145

tidsformer (bruk og betydn.) 33­35

tidsledd 17

tidssubjunksjon 145

til (prep.) 132, 136–137; (sub.) 142

til vs. til- (som skye til, tilskyet) 47

til- vs. til (som tilta, ta til) 46

tilbake- vs. tilbake (som tilbakeføre, føre tilbake) 46

tilbakedannelse (retrogradering) 164

til bens 131

til bords 131

til dels, tildels 131

til ende 131

tilfelle (flt.) 55

til felles 131

til fote 131

til fots 131

tilfreds 77

til følge 131

til gagns 131

til gode 131

til grunne 131

til havs 131

til kjenne 131

til orde 131, 169

til rette 131

til sinns 131

til sist 131

til sjøs 131

til skamme 131

tilskyet 47

til slutt 131

til stede, tilstede 131

til syne 131

til tross for (prep.) 133–134; til tross for at (sub.) 142, 148

tilsteds- vs. påstedsbetydning 127

tiltale 75

ting (gram. kjønn, betydn.) 52

tonelag (tonem) 24, 27, 51, 54, 168, 201, 221, 225, 273

tore, turde, tørre (bøyn.) 26; (betydn.) 37; (infm.) 37

Torp, Alf 237–239

tradisjon 250–251, 261

trans- 171

transitivt verb 30

trans(s)– 185

trass i (prep.) 133

tre, trå (vb., bøyn.) 26

tre (subst., bøyn.) 56

tredve, tretti 84, 260

treffe tiltak mot 204

trenge (betydn.) 37

treårig student 80

trick, triks 56

trillion 83–84

trives (bøyn.) 31–32, 44

tross (prep.) 133

trykk (gram. kjønn, betydn.) 52

trykke (bøyn., betydn.) 25

trykkfordeling (ved orddannelse) 164

tung (gradbøyn.) 78

tusen 83

tvert imot, tvertimot 131

tygge (bøyn.) 25

tysk 81, 163, 209, 211, 214, 217–218, 231–232

tyve, tjue 83–84, 260

tyvesyv 84

tåle (infm.) 37

U

u- 164, 179, 184

uaktet (prep.) 147

uansett (prep.) 187; uansett om 143; (med hv-ord) 144

ubestemt (sterk) adjektivbøyning 71–74

ubestemt artikkel 67, 119

ubestemt pronomen 106, 117–124, 273

-uell 182

ulempe 180

ultra- 185

u-lyd (skrm.) 208

under (subst., flt.) 55

underledd 59, 103, 142–143, 161 264, 273

underordnende konjunksjon (subjunksjon) 138, 142

undertegnede 96

undres (bøyn.) 31

ung (gradbøyn.) 78

ungdom (betydn.) 58

unikal sammensetning 162

unn- 46, 189, 190

unntagen, unntatt (prep.) 187

unnvære (bøyn.) 29

ur- 179, 184

uselvstendig verb (kopulaverb) 17–18

uskadd 25

ut vs. ut- (som stå ut, utstående) 47­48; ut- vs. ut (som utbryte, bryte ut) 47

utbrytning(ssetning) 91, 129, 156

utelatt subjunksjon 150

uten 133–134; uten at 146

utenat 132

utflagging 48

utfyllende infinitiv 36

utføre vs. føre ut 47

utgreie vs. greie ut 46

uthevningsadverb 126

utleid 47

utleie (subst.) 48

utrette vs. rette ut 47

utropstegn 164

utsagnssetning (fortellende helsetning) 16, 18, 153–156, 266

utsette vs. sette ut 47

utstående 47

V

vaklevoren 74

valens 163

van- 179, 184, 189

ved- vs. ved (som vedkomme, komme ved) 46

ved siden av (prep.) 134

vedrørende (prep.) 133

vegre (seg) 167

vekk, vekke (adv.) 126–127

vekke (vb., bøyn.) 26–27

vel (adv.) 125

veldig (skrm.) 231

velge 26

veloppdragen 74

vel å merke 40

vemmes (bøyn.) 44

vende vs. venne 199

venne (seg til noe) 25

-vennlig 163, 184

venstre 79

verb 20, 273; (verbal) 16–18, 148–149, 156, 192, 195

verbkjede 157

verbstilling 153–154

verbalsubstantiv (verbalabstrakt) 48, 64, 100

verd(t) (adj.) 76

verden (bøyn.) 68

-vesen 163, 175

vi (ubest. betydn.) 119

ville (bøyn.) 30; (bruk) 34

-villig 184

Vinje, Aasmund Olavsson 229

vinter (flt.) 54

virus (flt.) 56

vis (subst., gram. kjønn) 51–52

-vis 187

vise- 179

viss, visst 72, 215

vite 30

Vogt, Hans 254

Vogt-komiteen 254

vokaler (skrm.) 205–210

-voren 182

vrien (vs. vridd) 74

være (vb., bøyn.) 29; (kopulavb.) 17–18; (ha og være som hjelpevb. i perf. og pluskvamperf.) 35­36; (med perf. part., betydn.) 41

våge (infm.) 37

W

Welhaven, Johan Sebastian 224, 227

Wergeland, Henrik 224, 226–227

Wessel, Johan Herman 159

Western, August 36, 237

Y

-y (adjsuf., substsuf.) 208

y-lyd (skrm.) 209

ytring 16, 20, 273

Æ

æ-lyd (skrm.) 205, 206, 238

-ær 182

Ø

ø vs. øy i pret. av sterke verb 260

ø-lyd (skrm.) 209

ør- 184

-ør 175

øre (gram. kjønn, betydn.) 52; (flt.) 55

ørende (adv.) 128

øren(s)– 172

ørn(e)– 171

-øs (adjsuf.) 182

-øse (substsuf.) 175

østers 54

østlandsk 104, 213, 217

Østlandsk Reisning 242–243

østnorsk 206–207, 210, 216, 246, 253

Øverland, Arnulf 248–250

øye (flt.) 55

øye(n)-, øyens- 172

Å

å (infm.) 36–38 ; (å vs. og foran inf.) 37–38

Aall, Jacob 227

å-lyd (skrm.) 209, 228, 250

Aanrud, Hans 233

Aars, Jonathan 233–235

årsaksadverb 126

årsaks(bi)setning 18

årsakskonjunksjon 141

årsakssubjunksjon 145–146

årstall 85–86

ås (betydn., flt.) 54

Aasen, Ivar 69, 227–230