Kapittel 8 Pronomener

8.2 Eiendomspronomener

Eiendomspronomener kalles i ny grammatisk terminologi også eiendomsord eller possessiver og regnes som en undergruppe av determinativene. De uttrykker ikke bare eiendomsforhold i snever forstand: mine penger, dine malerier, vår bil, men mer generelt forskjellige former for tilhørighet eller samhørighet: min venn, vårt land, mine sympatier osv.

Eieformen av de personlige pronomener er en bøyd genitivform og tillater ikke videre bøyning, men eiendomspronomenene er adjektiviske ord som bøyes i kjønn og tall. Skjematisk kan de stilles opp slik:

Eiendomspronomenene fyller de ledige plassene (markert med: —) i skjemaet for de personlige pronomener (se 8.1.2).

Unntaksvis anvendes en egen hunkjønnsform som ellers er fremmed for riksmålets genussystem, nemlig når eiendomspronomenet står etter et ord med den bestemte artikkel -a: jenta mi, hytta mi. Her kan min ikke brukes. Ved foranstilling brukes bare min: min hytte, min øy osv.

Som ved genitiv som eieform av de personlige pronomener vil plasseringen av eiendomspronomenet skifte med uttrykksmåten. Foranstilling av pronomenet er mer formell enn etterstilling, som er mer muntlig: min far vs. faren min, din bror vs. broren din, vår lærer vs. læreren vår.

Etterstilling av pronomenet krever vanligvis bestemt form av substantivet: huset mitt, men en del slektskapsord kan stå i ubestemt form foran pronomenet, særlig i talespråk: far min, bror din; det gjelder også, om enn sjeldnere, ved søster, mor, datter: søster min.

Uavhengig av slike stilistiske hensyn står eiendomspronomenet (og den tilsvarende eieform av det personlige pronomen) etterstilt når det er trykklett, enten fordi det er av mindre betydning i sammenhengen eller er selvsagt: Her har du sykkelen din; Pass hodet ditt!; Han tok skiene sine og gikk. Den samhørigheten som kommer til uttrykk i disse tilfellene, kan være så selvsagt at eiendomspronomenet sløyfes: Pass hodet (ditt)!; Vask hendene (dine)!; Tørk godt av bena (dine)! osv. I det hele sløyfes ofte eiendomspronomenet ved legemsdeler. Det kan også sløyfes i andre tilfeller hvor samhørigheten gir seg av seg selv: Han tok skiene og gikk.

Er eiendomspronomenet trykksterkt, f.eks. fordi en kontrast eller motsetning skal uttrykkes, settes det foran: Dette er din sykkel; Han tok sine ski, men lot hennes stå.

I faste vendinger er et trykksvakt pronomen ofte foranstilt: Han falt på sin post; Teateret har åpnet sine porter; Hun gikk sin vei.

Eiendomspronomenet foranstilles i forbindelse med noen særlige adjektiviske ord. Hel og all er foranstilt eiendomspronomenet som står foran substantivet: hele mitt liv, all sin tid, alt ditt gods. Det samme gjelder ved hver: De gikk hver sin vei.

Et substantiv i genitiv må ha foranstilt eiendomspronomen: mitt livs store opplevelse, vår fars hjemkomst. (Her faller noen for fristelsen til å bruke garpegentiv. Siden «faren dins bil» normalt ikke går – til tross for enkeltstående belegg som: Ja, har du gjort annet enn å vaske faren dins bil? – skriver man isteden faren din sin bil. Slike uttrykk må unngås.)

Eiendomspronomenet står foran tilhørighetsadjektivet egen: Han har sin egen bil; Ta dine egne forholdsregler. I noen mer eller mindre faste uttrykk med egen sløyfes eiendomspronomenet: Han har egen bil.

En særlig bruk har eiendomspronomenet for 2. person fått i forbindelse med skjellsord: din slyngel, ditt fe, din tosk osv. Uttrykket forekommer også i l. person: jeg, min idiot. Denne uttrykksmåten, som bare finnes i nordisk, krever alltid foranstilt pronomen.

Når ikke ett av disse spesielle grammatiske forholdene foreligger, gjelder generelt at foranstilt eiendomspronomen har et mer formelt preg, mens etterstilt eiendomspronomen gir en mer talemålsnær eller personlig tone.

På samme måte som ved genitiv av personlige pronomener kan en motsetning mellom konkret og abstrakt spille inn: Det er noe galt med synet ditt vs. Hva er ditt syn på samfunnet vårt?; Er det noe i veien med øynene dine? vs. I mine øyne er dette uakseptabelt.