7.3 Noen særlige forhold ved tallord
Tidligere var betegnelser med halv- i vanlig bruk: halvfemte alen lang ’fire og en halv alen lang’. Nå brukes bare halvannen og halvannet: Hun er halvannet år i dag.
Undertiden kan man være i tvil om hvorvidt tall skal skrives med sifre eller bokstaver. Ved datum og årstall, ved mynt og mål, ved høye tall og ved desimaler bør sifre brukes: 7. juni 1905, kr 12,65, ikke over 68 m, 870 sitteplasser osv. Derimot brukes bokstaver og ikke tall i tilfeller som: Han fikk åtte barn, tre sønner og fem døtre. Likeså: niårig grunnskole og treårig videregående. Skal antallet fremheves, kan man bruke sifre: 9-årig grunnskole og 3-årig videregående skole. Når tallene refererer til forskjellige ting, kan det være hensiktsmessig å variere: Buss med sytten passasjerer utfor 12 meters stup, eller: Buss med 17 passasjerer utfor tolv meters stup. Antall over ’20’ skrives vanligvis med tall.
Det er ikke heldig å la tall støte sammen, f.eks.: Overskuddet var i 1956 700 000 kroner. Tallene bør stå adskilt: I 1956 var overskuddet 700 000 kroner. Man bør heller ikke skrive: Eiendommen var på flere 100 mål, men …flere hundre mål, og ikke mange 1000 mennesker, men mange tusen mennesker. Sammenblanding av sifre og tallord i ett og samme talluttrykk frarådes; skrivemåter som nærmere 80 tusen tilskuere bør ikke brukes. Man bør skrive enten 80 000 eller åtti tusen.
Ved årstall kan vi undertiden la være å gjenta antall hundrer, f.eks. 1805–45, men det ser vel så tydelig ut å skrive 1805–1845. Utilrådelig er 1808–9.
De årstall som her er nevnt, tilhører alle det nittende århundre. Men dette århundret kan også omtales som 1800-årene. Vanlig er nå også på attenhundretallet, på 1800-tallet.
I enkelte tilfeller brukes fremdeles romertall, ved litt høytidelig angivelse av årstall: MCMLVII (1957) eller i kongerekken: Haakon VII, Olav V, Karl XII (uten punktum etter romertallet) osv.
Tall og tallord skulle i seg selv være eksakte. Men det hender de brukes på en måte som avviker fra den vanlige tallforståelsen, som i det i dag foreldede uttrykket: i dag åtte dager eller åtte dager i dag ’om en uke’. I tilfeller som de følgende er det vel heller slik at tallene står i en sammenheng som hindrer en klar tallforståelse: seks gutter og piker. Er det seks av hvert kjønn? Eller er det 3 av hvert? Eller betyr det til sammen seks, men fordelt 2 + 4 (flertallsformen av begge substantiver burde logisk sett utelukke 1 + 5)? Det beste er å uttrykke seg slik at misforståelser ikke kan oppstå.
Mens fire ganger så stor som ikke er til å misforstå, kan fire ganger større enn strengt tatt – logisk sett – oppfattes på to forskjellige måter, enten som: fire ganger så stor som, som vel er den vanlige forståelsen, eller som fem ganger så stor som, som er den mindre vanlige, men matematisk reflekterte.
Han gjentok øvelsen tre ganger burde bety at øvelsen ble utført i alt fire ganger, men dette forstås ofte feilaktig som tre ganger. Utbyttet er økt med mer enn det dobbelte vil si at økningen overstiger 200%, altså er utbyttet steget til over tre ganger utgangspunktet, eller, som det ofte sies: til over det tredobbelte (selv om tre ganger to – jf. dobbelt! – jo strengt tatt er seks!).
Prosent betyr egentlig hundrededel, egentlig ’per hundre’, og slik brukes ordet vanligvis: Utbyttet var åtte prosent (8 %), dvs. utgjorde åtte hundrededeler i forhold til utgangspunktet. Det må skjelnes klart mellom prosent og prosentpoeng: En økning i velgertilslutning fra 25 % til 32 % er en økning på syv prosentpoeng og langt mer enn en økning på syv prosent, nemlig på 28 %. Det er dessuten en tendens til å bruke ordet prosent i betydningen ’prosentandel’ i uttrykk som: en stor prosent, en betydelig prosent, en meget liten prosent osv. Dette er igjen logisk sett selvmotsigende, for en prosent er en hundrededel, og det er en ganske liten del. Men uttrykksmåten lever.