6.3 Adjektivets gradbøyning
6.3.1 Bøyningsformene
Ved gradbøyning (komparasjon) uttrykkes en høyere og den høyeste grad av adjektivet. Formene stygg, ny, stor er adjektiver i positiv form; styggere, nyere, større er komparativ; styggest, nyest, størst er superlativ. Gradbøyning finner sted enten ved endelser eller ved gradsadverb foran adjektivet. Komparativ dannes vanligvis ved å føye -ere til positiv, superlativ ved å tilføye -est:
stygg styggere styggest
ny nyere nyest
stor større størst
Enkelte adjektiver får omlyd og –re og –st. Foruten stor er det:
lang lengre lengst
tung tyngre tyngst
ung yngre yngst
Nær disse står: få – færre – færrest.
Adjektiver på –el, -en og -er mister e i komparativ og superlativ:
edel edlere edlest
doven dovnere dovnest
vakker vakrere vakrest
Ved bøyning som vakrere – vakrest forenkles dobbeltkonsonanten, likeledes taprere, uslere osv.
Adjektiver på –ig og -som får bare -st i superlativ:
heldig heldigere heldigst
lykkelig lykkeligere lykkeligst
sparsom sparsommere sparsomst
En egen bøyning med -m-innskudd i komparativ og superlativ har nær – nærmere – nærmest. Nær kan også gradbøyes nærere – nærest, især når det er tale om sjelelig, åndelig nærhet: komme i et nærere forhold til en. Positivformen nærme (adjektiv og adverb) er dialektal og unngås i skrift og standardisert tale.
Komparativ og superlativ av en annen stamme enn positiv (suppletivbøyning) har:
gammel eldre eldst
god bedre best
ond, vond verre verst
liten mindre minst
Det samme er tilfellet med de adjektivisk brukte meget og mange:
meget, mye mer(e) mest
mange flere flest
En rekke adjektiver med betydning av ’retning’ mangler positiv form og ubestemt komparativform, men har bestemt komparativform og bestemt superlativform. De tilsvarende ubestemte superlativformene brukes bare som adverb (og settes her i parentes):
(den) aktre (akterst) (den) akterste
(den) bakre (bakerst) (den) bakerste
(den) bortre (borte(r)st) (den) borte(r)ste
(den) fremre (fremst) (den) fremste
(den) midtre (midterst) (den) midterste
(den) indre (innerst ) (den) innerste
(den) ytre (ytterst ) (den) ytterste
(den) nedre (nederst) (den) nederste
(den) øvre (øverst ) (den) øverste
Til den isolerte superlativformen underst – (den) underste finnes det ingen tilsvarende komparativ *(den) undre. Enkelte andre lignende adjektiver forekommer bare i superlativ: eneste, forreste, første, mellomste, siste, ypperste, selveste. De er dannet av ord som ikke er adjektiver. Ordene venstre og høyre er opprinnelige komparativer.
Mange adjektiver kan av lydlige grunner ikke få noen endelse når de kompareres. De danner i stedet komparativ med ordet mer(e) og superlativ med mest: demonisk – mer demonisk – mest demonisk. Dette er tilfellet med de adjektiver som ender på –sk (i praksis oftest –isk): barbarisk, dyrisk, krigersk, og -et(e): fillet(e), støvet(e), og noen fremmede adjektiver som distré, seriøs, sjalu: mer distré, mest sjalu. På samme måte kompareres adjektivisk presens partisipp og perfektum partisipp: mer – mest veltalende, overbærende, hatet, likt, kjent, tungrodd, og adjektiver på –s som opprinnelig tilhører en annen ordklasse: mer – mest dagligdags, avsides, forgjeves.
En særlig gruppe danner noen sammensatte adjektiver hvis grunnord bøyes annerledes: mer – mest kravstor, eiegod.
Komparativ med mer(e) og superlativ med mest kan videre brukes som stilistisk alternativ i tilfeller hvor man finner at uttrykket med disse hjelpeordene blir enklere og mer naturlig (her kunne man også si: naturligere). Tautologisk dobbelt gradbøyning med både endelse og gradsadverb kan ikke aksepteres: *mer lykkeligere, *den mest lykkeligste.
Enkelte adjektiver kan ut fra sin betydning ikke gradbøyes, f.eks. daglig, ukentlig, gravid osv. Undertiden tillater et slikt adjektiv gradbøyning i overført betydning, f.eks. død i betydningen ’livløs’: En by uten gatemusikanter blir en dødere by.
6.3.2 Absolutt bruk av komparativ og superlativ
Komparativ og superlativ kan undertiden brukes absolutt, dvs. uten at det egentlig foreligger noen sammenligning. Velkjent er bruken av komparativene eldre og yngre i uttrykk som en eldre herre, en yngre dame. Her betegner komparativen en relativ, en noe betinget grad av adjektivet. En eldre herre er ikke så gammel som en gammel herre, og en yngre dame er ikke så ung som en ung dame. På samme måte vil vi med en mindre formue forestille oss en ikke helt liten formue. En bedre middag er en middag av overgjennomsnittlig kvalitet, osv.
I uttrykk som med største fornøyelse, de beste hilsener betegner superlativen en meget høy grad av adjektivet, men noen sammenligning foretas ikke. Ved sammenligning ville vi brukt vanlig bøyning av superlativen, altså enten med størst fornøyelse eller med den største fornøyelse. Her kan uttrykket med foranstilt adjektivartikkel imidlertid også betegne en høy grad uten sammenligning, altså forstås absolutt.
Absolutt bruk av superlativ var ikke sjelden i norrønt. I moderne språk har den vært brukt som tilnærming til sagastilen, som hos Sigrid Undset: Han alet op de gildeste hester; Ulvhild fattet med en gang den største kjærlighet til ham; Hun hadde det fagreste og søteste ansigt osv.