3.5 Rester av konjunktiv
Tradisjonell grammatikk opererer med tre modi (entall: modus) ved verb: indikativ, konjunktiv og imperativ. Den norrøne konjunktiven lever ikke videre som eget formsystem i moderne norsk, men det finnes noen rester av konjunktivbruk.
En refleks av en tidligere oppfordrende konjunktiv har vi i mer eller mindre faste oppfordrende eller ønskende uttrykk som: Kongen leve!; Hell og lykke følge ham!; Velbekomme!; Dette være som det vil! Formene som brukes, er lik moderne infinitiver. Andre, mer vanlige måter å uttrykke slike ønsker på, er: Han skal leve!; Gid hell og lykke må følge ham! eller: Måtte hell og lykke følge ham!; Dette får være som det vil osv. En levende bruk av opprinnelige konjunktivformer (som nå ser ut som infinitiver) har vi på et område som kommer mindre til uttrykk i skriftspråket enn i det talte språk, nemlig i banneuttrykk: fanden skjære, pokker ta, djevelen hente osv., og i den faste forbindelsen takket være.
I dialekter finnes det ennå spor av en gammel preteritum konjunktiv: Det vøre bra. Men for å uttrykke det i vid forstand uvirkelige brukes nå vanlige preteritums- og pluskvamperfektumsformer med forskyvning av tid: Det hadde vært bra, særlig av modalverb: Det ville ha vært bra, eller ved å sette inn forskjellige småord (modalpartikler), som mon, kanskje, trolig osv.