18.6 1880-årene
I skriftet Hvem skal vinne (1886) redegjorde Knudsen enda en gang grundig for sitt «dansknorske målstræv» og formulerte et program i 12 punkter – «Hustavlen». Disse ble hovedpunkter i diskusjonene som førte frem til reformene av 1907 og 1917.
1. Innføring av harde konsonanter (p, t, k for dansk b, d, g) etter lang vokal – «den vigtigste nyhet i dette målstrævs staving av ord».
2. Innføring av ll for ld og nn for nd når d er stum, uten hensyn til etymologien, i første omgang i ord som ikke hadde d i gammelnorsk, f.eks. mann, brenne, finne. I ord hvor d uttales, skal den også skrives, f.eks. veldig, handel, endelig.
3. Fjerning av d og t foran s, dvs. besk, los, pels o.l. for bedsk, lods og pelts.
4. Fjerning av j etter g og k foran e, æ og ø, f.eks. gerne, kær, gøre for gjerne, kjær, gjøre.
5. Fjerning av stum e i preteritum og partisipp i svake verb av typen tro: trodde – trodd mot dansk troede – troet.
6. Samme endring i verb som føde og råde, dvs. fødde – fødd og rådde – rådd mot dansk fødte – født og raadede – raadet.
7. Innføring av g i ord som skog, hage og torg, hvor dansk har v, samt i f.eks. blyg, duge og kvige, hvor dansk ikke har konsonant. Men fjerning av «nymotens g »; det burde f.eks. hete dulte – dult av dølge, sålte – sålt av sælge, og dølsmål, spørsmål, sal og val.
8. Innføring av kortformer av verb når de har «medhåld i talen», f.eks. dra, be, gi, sa (for sagde), la (for lagde), far, mor, bror.
9. Innføring av en lang rekke (82) norske ordformer: bu, hand, kald, gråte, rope, bjørk, mjøl, mjølk, sjøl, sakne osv.
10. Innføring av -er for -e i flertall av felleskjønnsord (penger for dansk penge) og fjerning av flertallsendelsen i intetkjønnsord av typen hus, hvor dansk har flertallsformen huse.
11. Eventuelt på et senere stadium: fjerning av t i bestemt form entall av intetkjønnsord (huse for huset).
12. Kamp mot tyske elementer i ordforrådet (jf. Unorsk og norsk). Knudsen går til felts mot prefikser og suffikser som an-, be-, er-, for-, -aktig, -hed, -inde, -isk, men innser vanskelighetene. Man fikk være fornøyd, «bare vi i alle fal’ minket deres tal».
I tillegg til disse punktene stiller Knudsen opp tre som han mener kan bli viktige for «fræmtidsnorsken». Men formene inngår ikke i landsgyldig dannet uttale og foreslås derfor ikke:
1. Innføring av hunkjønn (boka, tida).
2. Innføring av a i bøyningsendelser (hestar – hestane; vid – vidare – vidast; drukne – drukner – drukna – har drukna).
3. Innføring av diftonger hvor dansk har monoftong: laus, stein o.l.