16.3 Problematiske faste uttrykk
16.3.1 Kasusrester og tonelag
Det som er igjen av det norske kasussystemet, særlig i faste uttrykk, er vanskelig for mange. Ofte ser man at noen tar til ordet for et synspunkt, en kaptein går fra bordet, og han er stadig i livet. Det korrekte er å ta til orde for noe (orde er en fonetisk redusert gammel genitivform), gå fra borde når man forlater et skip, eller i overført betydning når man blir pensjonist. Men man går fra (mat)bordet når man har spist ferdig. Og man er midtveis i livet, men stadig i live når det er færre blad igjen på kalenderen. I muntlig norsk uttales live i det faste uttrykket i live med tonem 2, i midt i livet med tonem 1 – et nesten uhåndterlig problem for innvandrere. De har vondt for å høre forskjellen, og det er enda mer vrient å reprodusere den.
16.3.2 Metaforer som løper løpsk
Språket blir alltid rikere ved billedbruk. Fellene her består i at et konkret uttrykk som brukes overført, kan ha en konkret betydning som sender assosiasjonene i feil retning. Sjøforsvaret har sitt på det tørre, sa en pressetalsmann etter en pinlig historie hvor ansvarsfordelingen mellom forsvarsgrenene var uklar. Et reklameskilt i Oslo sentrum like etter århundreskiftet lød: Oslos feteste butikk for menn. Det ble borte uten at forretningen noen gang forsøkte seg med Oslos feteste butikk for kvinner.
Vi står på kanten av stupet, men nå skal vi ta et besluttsomt og avgjørende skritt fremad vekker heller ikke den største tillit. Hvis fortidens stemmer vinker til oss eller kapitalistene skummer fløten av arbeidernes svette (to av Cowards eksempler), er det slett ikke heldig språkbruk. Slike språklige arbeidsulykker skyldes at flere bilder er blandet sammen, og da kan et utsagn bli en såpeboble som har svake ben å stå på når man føler den på tennene. Alle har vi vært nybegynnere en gang, og en av våre mer kjente politikere kom uheldig ut fra hoppet da han innledet en tale i partiets ungdomsorganisasjon med følgende: Vi mennesker er ikke som trær. Vi har røtter.