16.2 Ord fra andre språk
16.2.1 Engelske ord (anglisismer)
Et spesielt problem med påvirkningen fra engelsk består i at engelske ord gis en norsk form og brukes i den engelske betydningen enda vi allerede har ordet – med et annet innhold. To vanlige eksempler er Hun spottet ham i mengden, altså fikk øye på ham; Vi må adressere denne saken, dvs. drøfte den, behandle den, gjøre noe med den – enda adressere for de fleste (ennå?) betyr ’å sette navn og adresse på en postforsendelse’.
Populærkultur, teknologi, markedsføring og finansliv er de felter hvor engelske ord har lettest innpass. Her er nok terskelen høyere i norsk enn i svensk og dansk. Ordet spøg ’spøk’ kan se ut til å være truet i dansk; i dansk dagligtale øker bruken av joke. Det er også blitt et verb, at joke, og han jokede i preteritum (fortid). Bruken av spøg/spøge går tilbake, og spøge kan kanskje bli stående igjen med betydningsområdet for spøkelser. En minnepinne heter memory stick på dansk, og en datamaskin kalles vanligvis computer.
16.2.2 Svenske ord (svesismer)
Importen av svenske ord i norsk har en spesiell historie. Nesten ingen svenske ord kom inn i norsk i løpet av de nitti år vi var i union med svenskene. Men da fjernsynet meldte seg et halvt århundre etter unionsoppløsningen, falt gjerdet. Kjendis (kändis i original) ble innført før TV-tiden. Siden er vi begynt å ta ting på alvor, og enn så lenge fortsetter vi – enda än betyr noe helt annet på svensk enn enn gjør på norsk i dag.