15.2 Andre tegn
Bindestrek har en lang rekke anvendelser, som det vil føre for langt å omtale i en grammatikk; se Vinjes Skriveregler (litteraturlisten). Streken brukes når ord deles, enten fordi de ikke får plass på linjen, eller når man vil vise at det er sammensatt: Hans-Jørgen, Vest-Sahara. For øvrig kan følgende lille eksempelutvalg antyde hvor utbredt bindestreken er blitt i moderne språk, delvis fordi forkortede former spiller en så stor rolle: TV-en, AUF-er, e-post, e-postadresse, 50-årsalderen, pH-verdi, NTB-melding; tur-retur-billett, rød-grønn regjering, engelsk-norsk ordbok, vente-og-se-holdning; søn- og helligdager, pass- og valutakontroll.
Anførselstegn brukes til å innramme direkte tale. I direkte tale som står foran utsagnsverbet, settes komma foran siste anførselstegn både ved avsluttet direkte tale: «I morgen blir du med,» sa han, og ved avbrutt direkte tale som fortsettes etter utsagnsverbet: «I morgen,» sa han, «blir du med.» Tilsvarende står punktum foran anførselstegn i den direkte tales siste del (her: …med.»), og spørsmåls- og utropstegn foran anførselstegnet i foranstilt direkte tale: «Blir du med?» spurte han; «Du blir med!» utbrøt han.
Vel så ofte som anførselstegn (og i avisspaltene nesten alltid) brukes tankestrek (replikkstrek) foran direkte tale, og da gjerne bare der talen begynner. Replikken står da fortrinnsvis på ny linje:
– Det kan så være, fortsatte han, men jeg reiser allikevel i morgen.
Videre brukes anførselstegnet for å angi titler eller navn: «Vår ære og vår makt» av Nordahl Grieg, cruiseskipet «Norwegian Mermaid». Vanligere enn å sette anførselstegn i slike tilfeller er det nå å kursivere: Vi reiste med cruiseskipet Norwegian Mermaid. For noen vil de store forbokstavene i slike tilfeller være tilstrekkelig til å vise at det er et navn. Men man må innrette seg så leseren skjønner hvor navnet eller tittelen slutter.
Ellers kan tegnet brukes til å vise et sitat eller et lånt uttrykk, eventuelt et utsagn som vi ikke selv helt vil innestå for, men refererer til som andres mening: Jeg var nøyaktig like «skyldig» som de to som ble dømt.
I norsk brukes vanligvis anførselstegn av typen «korporalstegn»: «Vår ære og vår makt». Nå anbefales også dobbeltapostrofer (som i svensk): ”Vår ære og vår makt”. I tysk brukes en kombinasjon av nedre dobbeltapostrof og øvre omvendt dobbeltapostrof: „Unsere Ehre und unsere Macht“. I engelske tekster finner man både dobbelt- og enkeltapostrofer av følgende type: “Our Power and our Glory” (amerikansk), ‘Our Power and our Glory’ (britisk). Disse tyske og engelske typene anbefales ikke brukt i norsk.
Apostrof bruker vi især til å betegne genitiv av ord som ender på s-lyd: Paris’ beleiring, kong Hans’ regjeringstid, og dessuten til å vise utelatelse av bokstaver, oftest for å vise talespråk: Det tenkte’n ikke no’ mere over; På’n igjen! Dobbelt enkelapostrof brukes også for å angi indre anførsel: Han stod på sitt: «Jeg var nøyaktig like ’skyldig’ som de to som ble dømt.»
Aksenttegn brukes nesten ikke i norske ord, men vi griper til dem en sjelden gang: fôr ’dyreføde, innerstoff i klesplagg’, òg ’også’. Regelmessig er bruken av akutt aksent i franske ord som ender på trykksterk e: idé, kafé. Bøyde former står helst uten aksent: ideen, ideer, ideene.