14.3 Adjektiver
14.3.1 Sammensetning
Sammensatte adjektiver forekommer med ord av forskjellige ordklasser som forledd. Hyppigst er substantiver som forledd: kullsvart, snøhvit, kremgul. Men forleddet kan også være et adjektiv: gråblek, bittersøt, nygammel, lettfattelig, rådyr; et pronomen: selvgod, jeg-betont; et tallord: tredobbel; en preposisjon: overmoden, gjennomtrett; et adverb: ikke-kommunistisk; et verb: skrivekyndig, verneverdig, eller en verbstamme: blendvakker; eller et element med uklar ordklassetilhørighet: styrtrik, dyvåt. De tre siste samt rå- i rådyr er eksempler på forledd med intensiverende betydning.
Sammensatte partisipialadjektiver, som lavtlønnet (se 14.2.3), er vanlige. Adjektivisk perfektum partisipp kan som forledd ha et substantiv som tilsvarer et adverbielt preposisjonsledd: knivdrept ’drept med kniv’, verdensberømt ’berømt i [hele] verden’. Tilsvarer forleddet et adjektiv i adverbiell bruk, tar partisippet i regelen grunnform uten –t: grovhakket, normalbegavet, trangbodd, tungdrevet, tynnkledd, snargjort, tunghørt. Unntak er: dyptfølt, 1østbygd.
Forleddet i et adjektivisk presens partisipp kan være et substantiv som tilsvarer et objekt: epokegjørende, kjøttetende, øldrikkende, intetsigende, hjerteskjærende, et pronomen: selvmotsigende, eller et adverb: velmenende. Et adjektivisk forledd tar i regelen den adverbiale formen på -t: tungtveiende, høyttravende, fintfølende, vidtfavnende, løsthengende, frittstående. Unntak med forledd i grunnform er: godtroende, stortalende . Det heter klartseende, klartskuende, klarttenkende, men klargjørende, fordi dette ordet er presens partisipp av det sammensatte verbet klargjøre, hvor det ligger en objektspredikativkonstruksjon til grunn: gjøre klar.
Noen forledd har bindesuffiks: -s-: verdenskjent, temperamentsfull, forlystelsessyk, eller -es-: fruktesløs; -e-: folkerik.
En særlig gruppe partisipialadjektiver utgjør gamle felleskjønnsformer på -en: skrekkslagen ’slått av skrekk’, grovslagen, storslagen, durkdreven, langtrukken, viderekommen, uoppdragen; videre: forslagen, anløpen.
Kopulative sammensetninger forekommer: blåblå, den tysk-norske ordboken.
14.3.2 Avledning
14.3.2.1 Suffiksavledning
Antallet adjektivdannende suffikser ganske stort, men mindre enn ved substantivavledning. Som ved substantiver danner suffiksene adjektiver av ord fra forskjellige ordklasser, og både hjemlige og fremmede suffikser er vanlige.
i Adjektiv → adjektiv. -bar: åpenbar; -en: fælen; -lig: rødlig, fredsommelig (← foreldet fredsom) ; -som: varsom; -aktig: gråaktig.
ii Substantiv → adjektiv. -bar: fruktbar; -en: gyllen (jf. gull); -lig: vanlig; -som: folksom; -sk: forbrytersk; -ig: trassig; -et(e): rutet(e); -aktig: tyvaktig; -haftig: mannhaftig; -isk: dyrisk; –messig: hensiktsmessig; -sommelig: langsommelig; -al: normal; -ant: intrigant; -ell: formell; -iv: konstruktiv; -uell: seksuell; -ær: elementær; -øs: religiøs.
iii Verb → adjektiv. -bar: straffbar; -en: gåen; -lig: mistenkelig; -som: følsom; -sk: glemsk; -ig: lydig; -ete: grinete; -aktig: skapaktig; -voren: kranglevoren; -abel: spandabel; -ibel: reversibel.
Ved suffiksavledede adjektiver kan man merke seg følgende betydningsgrupper: (i) Avledningsstammen er et substantiv, og avledningen er klassifiserende og henfører adjektivet til en bestemt klasse eller kategori: middelalderlige forhold ’forhold som er karakteristiske for middelalderen’, likeledes: kinesisk, rød, internasjonal. Slike adjektiver kan normalt ikke gradbøyes, men anvendes undertiden med utvidet, karakteriserende betydning og kan da gradbøyes: Han er mer katolsk enn paven. (ii) Avledningsstammen er et substantiv, og avledningen er karakteriserende, dvs. angir en karakteristisk egenskap som er graderbar: en livlig fyr, en enda mer praktisk innretning, det vanligste svaret; likeledes: blodig, staselig, uvettig, risikabel osv. (iii) Avledningsstammen er et verb, og avledningen angir et aktivt forhold: en kledelig hatt ’en hatt som kler en’; likeledes: vaklevoren, foretaksom, sprelsk, spandabel. (iv) Avledningsstammen er et verb, og avledningen angir et passivisk forhold til det substantiv det refereres til: styrbar ‘som kan styres’, bøyelig ’som kan bøyes’, diskutabel ’som kan diskuteres’; et utrøstelig barn ’et barn som ikke lar seg trøste’.
Til noen av adjektivsuffiksene ovenfor kan det knyttes særlige kommentarer:
-aktig og -haftig har oftest et substantiv, sjeldnere et verb og sjeldnest et adjektiv som avledningsstamme: feilaktig, skapaktig, bløtaktig. Noen slike adjektiver har en tydelig nedsettende betydning: kjerringaktig, tyvaktig, slyngelaktig; mannhaftig; men dette er ikke gjennomgående, jf. presidentaktig ‘som opptrer som en president’ (etter engelsk presidential). Ordformer med suffikset –aktig kan ha skiftende trykkfordeling: ’livaktig eller liv’aktig, ’bløtaktig eller bløt’aktig osv.
-isk/-sk danner adjektiver på grunnlag av substantiver, sjeldnere adjektiver og verb. Dette suffikset forekommer især ved substantivisk ordstamme av fremmed opphav: biografisk, kjemisk, ikonisk.
-al, -ell har substantiver av gresk-latinsk opprinnelse som avledningsstamme: dialektal, paradoksal; kulturell, funksjonell. Suffiksene –al og –ell konkurrerer i noen tilfeller uten betydningsforskjell: instrumental – instrumentell, adverbial – adverbiell, men har forskjellig betydning i parene ideal – ideell, real – reell. Til forskjell fra adjektiver på -ell kan de på -al fungere som forledd i sammensetninger eller danne avledningsstamme: kriminalpolitikk, idealtid; idealitet, idealisme. Et likelydende adjektivsuffiks -al er av nordisk opphav, men gjør seg i riksmål bare gjeldende i et fåtall ord som er lånt inn fra dialekter eller nynorsk: atal ’plagsom, lei, ufordragelig’, vågal, og ellers i det vanlige gøyal og den mindre utbredte folkelige nydannelsen breial ’brautende’.
– ær/-ar stammer fra fransk -aire eller dettes latinske opphav -arius. Det danner oftest adjektiver på grunnlag av ordstammer av fremmed opphav: stasjonær, elementær; polar.
Det meget produktive suffikset -messig er av tysk opphav. På grunnlag av substantiver danner det adjektiver med (i) allment karakteriserende betydning: følelsesmessig, eller (ii) med klassifiserende betydning: forretningsmessig, eller (iii) med betydningen ‘i overensstemmelse med’: planmessig, forskriftsmessig. Suffikset gir lett opphav til nydannelser som i betydning konkurrerer med adjektiver med suffikset –aktig: presidentmessig (jf. presidentaktig).
-som danner adjektiver på grunnlag av substantiver, adjektiver og især verb: voldsom, langsom, glemsom. Hovedbetydningen er ‘som er tilbøyelig til (å være)’.
–bar, -lig, -abel, -ibel danner verbaladjektiver. De har oftest en modal-passivisk betydning som kan gjengis med ‘som kan …-s’ eller ‘som det er mulig å …’. -bar danner adjektiver på grunnlag av substantiver: fruktbar, adjektiver: åpenbar, og særlig verb: bærbar ’som kan bæres’, videre lesbar, dyrkbar, låsbar, merkbar, oppblåsbar, reparerbar. Som -bar har også -lig substantiv: vennlig, adjektiv: edruelig, og verb som avledningsstammer: kledelig, oppbyggelig. Når ordstammen er et verb, er betydningen i regelen passiv: forklarlig ‘som kan forklares’, likeledes: forståelig, ønskelig, urokkelig.
I noen tilfeller kan –bar og –lig operere på samme verbstamme: leselig – lesbar (men bare uleselig), anvendelig – anvendbar (men bare uanvendelig), kjennelig – kjennbar (men bare ukjennelig). Især avledningene på -lig har særbetydninger: merkelig ’som på en eller annen måte er avvikende’, forsvarlig ’akseptabel’. Sansbar betyr ‘som kan sanses’, mens sanselig har flere særbetydninger.
– abel og –ibel har verb med suffikset -ere som avledningsstamme: akseptabel ← akseptere; disponibel ← disponere. Ved verb på -ere gjør også –bar seg gjeldende: reparerbar, sjeldnere reparabel; realiserbar, sjeldnere realisabel.
-ig føyes til substantiver som grunnord: mandig, blodig, men forekommer også ved verb: lydig, og ved ordgruppeavledninger: renhårig, enstemmig, og, i musikkterminologi: tostemmig, trestemmig, flerstemmig. Suffikset har samme funksjon som –et (jf. langhåret, ensformet), men konkurrerer sjelden med dette: renhårig – *renhåret, langhåret – *langhårig (men svensk långhårig); jf. motsetningen ensformet ’som har samme form som noe annet’ – ensformig ’kjedelig’.
-et(e) er det mest brukte suffiks ved avledning på grunnlag av substantiver og gir betydningen ‘som er forsynt med, består av eller er preget av det grunnordet betegner’: arret(e), møkket(e). Suffikset er mye brukt i samdannelser: mørkhudet ‘som har mørk hud’, kortermet, langhåret, trangbrystet.
Bindesuffiks ved forleddet forekommer også i forbindelse med adjektivsuffikser: -e-: klokelig, rikelig, sykelig; -s-: renslig.
Enkelte adjektiviske etterledd viser suffiksoidtendenser: -bevisst: motebevisst, miljøbevisst; -villig: lærevillig, tilpasningsvillig; -vennlig: lærevennlig, innvandringsvennlig, klimavennlig; -dyktig: arbeidsdyktig, tilpasningsdyktig. -fri og -løs kan gi henholdsvis positive og negative assosisjoner: ansvarsfri ’fritatt for ansvar’, friksjonsfri, forskningsfri ’fri fra andre forpliktelser for å forske’ (mest substantivisk brukt) – ansvarsløs ’som ikke tar ansvar, mangler ansvarsfølelse’, men denne motsetningen er ikke alltid tydelig til stede: alkoholfri (vin), kalorifri, undervisningsfri (uke); pengeløs (bank), gledeløs, sokkeløs; videre: -rik: kaloririk, mineralrik, solrik; -riktig: moteriktig, klimariktig, sesongriktig.
14.3.2.2 Prefiksavledning
Adjektivprefikser er enten av hjemlig, nordisk eller av fremmed opphav og opptrer også med marginale unntak ved substantiver. Hjemlige prefikser er: u-: uredd, ulærd, usminket; mis-: misfornøyd; ur-: urgammel; van-: vanskjøttet; ør- er særegent for adjektiver: ørliten. Vanlige fremmede prefikser er a-: amoralsk, atypisk; anti-: antitysk; bi-: bilingval; erke-: erkedum; hyper-: hypermoderne; in-, med de assimilerte variantene il-, im- og ir-: inhuman, illegitim, immobil, impotent, irreligiøs; inter-: interregional; kvasi-: kvasireligiøs; multi-: multikulturell; pre-: prekolumbiansk; pro-: proamerikansk; pseudo-: pseudovitenskapelig; super-: superdyktig; trans-: transsibirsk; ultra-: ultramoderne.
Et par spesielle forhold ved nektelsesprefikset u- fortjener særlig omtale.
Prefikset u- uttrykker betydningsmotsetningen til et adjektiv, slik at det dannes et ordpar: glad – uglad, tilgjengelig – utilgjengelig, nødvendig – unødvendig. Helt generell er denne muligheten imidertid ikke. Eksempelvis kan det til pen og gravid normalt ikke dannes *upen eller *ugravid; her må man ty til mer komplekse omskrivninger som mindre pen og ikke (synlig) gravid.
Enda mer påfallende er det kanskje at det finnes en god del adjektiver og adjektiviske partisippformer med prefikset u-, uten at det foreligger noe tilsvarende ord uten u-. Derved oppstår et «leksikalsk hull», som ved behov kan fylles av synonymer eller omskrivende formuleringer. Vi har eksempelvis ubehøvlet, ubendig, ueffen, uforskammet, ufortrøden, ufyselig, uhumsk, uklanderlig og uvegerlig, men ikke *behøvlet, *bendig osv. uten u-.
Prefikset u– er langt vanligere i adjektiver enn i substantiver og verb. Adjektiver med dette prefikset viser forskjellig trykkfordeling. U- er hyppigst trykksterkt som i ’ublid, ’ufri, ’uhumsk, ’ulik osv., og dessuten i partisipper: ’udyrket, ’uåpnet. I andre tilfeller med u- kan trykkfordelingen variere noe, men standarduttalen har oftest trykklett prefiks, f.eks.: u’mandig, u’heldig, u’mulig, u’vennlig, u’rimelig, u’trivelig, u’trolig, u’fyselig. Adjektiver kan også oppvise to trykklette prefikser: ube’hagelig, eller trykklett prefiks og trykklett ordelement av en annen art: usann’synlig.
14.3.3 Andre orddannelsestyper
Ved adjektiver er samdannelse ganske vanlig (jf. 14.1.3) og finnes med flere forskjellige suffikser: -et: barhodet, bredbremmet, høyrøstet, tremastet; -t: hjulbent; -d: blåøyd; -ig: dennesidig, fireårig. I godmodig består den tilgrunnliggende ordgruppen av adjektivet god og substantivleddet -mod-, som ikke eksisterer som selvstendig ord.
Adjektiviske forledd i adjektivsamdannelser står normalt, som vanlig ved adjektiviske forledd, i ubøyd grunnform (jf. eksemplene ovenfor). Når forleddet er tallordet én, velges som regel forleddsformen en- (uten apostrof), selv om det strider mot kongruenskravet ved attributiv bruk av en, ett: Det heter ett aks, men enakset; ett egg, men enegget; ett kjønn, men enkjønnet, osv. Unntaket er [ett år] + ig → ettårig.
Adjektivisk bruk av partisipper som partisipialadjektiv: påtrengende, påkostet, beror på en form for konversjon. Partisipialadjektiver med et forledd som f.eks.: inntektsbringende, saliggjørende, hjemmegjort, beror på en kombinasjon av sammensetning (samdannelse) og konversjon. Adjektiver kan også oppstå ved tilbakedannelse (retrogradering) fra substantiv: ungdomskriminalitet → ungdomskriminell, studieeffektivitet → studieeffektiv. Utgangspunktet er her et sammensatt substantiv, og fra dette avledes et tilsvarende adjektiv med et passende adjektivsuffiks.