Setningsekvivalenter er ord som ikke inngår som ledd i en setning, men som formidler et budskap. Det finnes to hovedtyper: svarord og interjeksjoner.
12.1 Svarord
Svarordene er ja, nei og jo. Ja bekrefter saksinnholdet i et positivt spørsmål (uten nektelse): Hører du meg? – Ja. Omvendt avkrefter nei saksinnholdet i et positivt spørsmål: Hører du meg? – Nei. Jo brukes til å bekrefte saksinnholdet i et spørsmål som inneholder en nektelse, dvs. til å avkrefte nektelsen: Hører du meg ikke? – Jo. Betydningen av ja er ’det forholder seg slik at…’, av nei ’det forholder seg ikke slik at…’ og av jo ’det forholder seg likevel slik at…’.
På overgangen mellom svarord og interjeksjoner står nyanserende uttrykk som tja, vel, jaha, joho, nå vel eller bare nå, som også er uttrykk for reaksjoner på påstander eller spørsmål om saksforhold. De har relativt liten utbredelse i sakprosa, men brukes hyppig i tale, hvor de gir mange muligheter for nyansering i forholdet mellom den talende og den tiltalte.