identitetspronomen pronomen som fremhever identitet, f.eks. selv i hun var selv skyld i elendigheten, og egen i han tok bare med seg sine egne eiendeler
ikke-restriktiv relativsetning relativsetning som tilføyer informasjon til et allerede uttømmende identifisert substantivledd, f.eks. som ledelsen jo allerede var kjent med i disse problemene, som ledelsen jo allerede var kjent med,…
imperativsetning setning med imperativform som verbal, f.eks. vent!, kom deg hjem med en gang!
indirekte objekt setningsledd i form av substantivledd eller pronomen, styrt av verb som «mottagerobjekt» ved siden et direkte objekt, f.eks. barnet i moren gav barnet et stort kakestykke; i eldre skolegrammatikk omtalt som hensynsledd
infinitt verb verbform uten tidsendelse, dvs. infinitiv og perfektum og presens partisipp, f.eks. hhv. elske, elsket, elskende
interjeksjon ordklasse; ord som alene utgjør en ytring og som uttrykker et emosjonelt engasjement, f.eks. uff, eller påkaller oppmerksomhet, f.eks. hallo
intetkjønn grammatisk kjønn, til forskjell fra felleskjønn
kasus form av substantiver, adjektiver og pronomener som viser hvilken funksjon ordet har i setningen
kjønn se grammatisk kjønn, naturlig kjønn
komparativ form av adjektiver og adverb som uttrykker en høyere grad av den egenskap adjektivet betegner, f.eks. større, bedre, vakrere og heller
kongruens grammatisk samsvar mellom to ord eller ledd, f.eks. i grammatisk kjønn mellom substantiv og adjektiv i entall: en god fortelling vs. et godt essay, eller i flertall: gode fortellinger og essays
konjunksjon/sideordningsord ordklasse; (ny betydn.) ord som forbinder og sideordner grammatiske like ord eller ledd, f.eks. og i gammel og god, gamle hus og nye hytter
konjunksjonal (ny) ord eller ledd bestående av flere ord som forbinder og sideordner grammatisk like ledd, f.eks. enten…eller i enten foraktet skurk eller beundret helt
konjunktiv i eldre språk finitte verbformer som uttrykker irrealitet, ønsker, påbud og referat
leddsetning bisetning som står som ledd i en helsetning, f.eks. at han gjorde det som objekt i hun likte ikke at han gjorde det
logisk subjekt 1) setningsledd som ikke er setningens subjekt, men som står i et innholdsmessig subjektforhold til et verbal, f.eks. ham i hun hørte ham plystre; eller 2) hvilket som helst ledd som identifiseres som utførende en handling (e.l.) uttrykt ved en infinitiv, som henne i han tryglet henne om å komme, eller han i han tryglet henne om å få komme; 3) se egentlig subjekt
maskulinum hankjønn
mengdeord/kvantor (ny) ord som uttrykker tall eller mengdeforhold
morfologi 1) et språks system av bøyde ordformer; 2) beskrivelse av formsystemet i 1), formlære
naturlig kjønn betydningsmessig egenskap ved substantiver som bestemmer formen på henvisende personlige pronomener i entall, f.eks. (naturlig) hankjønn kongen → han vs. (naturlig) hunkjønn dronningen → hun
nominalfrase fellesbetegnelse for substantivledd (substantivfrase) og pronomenfrase
nominativ 1) i kasusspråk form av substantiver, pronomener og adjektiver som fungerer som subjekt eller som predikativ som samsvarer med subjektet (subjektspredikativ); 2) se: subjektsform
numerus grammatisk tall: entall, flertall
nødvendig som-setning (ny) se restriktiv relativsetning
nøytrum intetkjønn