Vi har store forventninger til både språkloven og språkmeldingen som er underveis, skriver Riksmålsforbundets formann Trond Vernegg.
Globalisering og engelsk legger press på vårt eget språk. Vi trenger handling, ikke bare flere utredninger. (Foto: Fotolia)
Kulturdepartementet arbeider med en ny språkmelding og en språklov. Den siste språkmeldingen kom for over ti år siden. Språklov har vi aldri hatt før. Riksmålsforbundet har store forventninger til både til meldingen og loven. Vi forventer at språkmeldingen anviser konkrete tiltak for å redde og styrke et norsk språk i fare. Vi forventer at språkloven ikke blir et nytt bidrag til dårlig språkpolitikk og krangel på norsk språkstrids grunn.
Riksmålsforbundet erkjenner at vi har to målformer her i landet, nynorsk og riksmål/bokmål. Cirka 90 prosent av oss skriver riksmål/bokmål. Det må loven reflektere. Vi skal ha respekt for mindretallsmålformen, men hensynet til denne må ikke gå på bekostning av det språket en overveiende andel av befolkningen skriver.
Nytenkning fremfor vanetenkning
Den forrige språkmeldingen anviser utredning av det meste. Utredninger kan være viktige nok, men kommer det noe konkret ut av dem? Jeg mener noe konkret for det språket vi skriver til daglig.
Vyer kan være et godt ord. Det gjelder også i arbeidet for språket vårt. Norsk språkstrid har sine fastlåste tradisjonsspor. Man skuler på hverandre over hekken. Riksmålsforbundet har gjentatte ganger forsøkt å invitere Noregs Mållag til samarbeid. Selv om våre organisasjoner er uenige om mye, har vi kjærligheten til språket til felles. Invitasjonene har dessverre falt på stengrunn. Det er trist. Språkmeldingen og språkloven bør danne grunnlaget for incentiver til samarbeid over målgrensene. Ditt språk er like godt som mitt språk, mitt språk er like godt som ditt språk. Vi trenger vyer og utradisjonell tenkning.
Språkmeldingen må konsentreres om konkret handling for å styrke norsk språk på alle samfunnsområder. La oss slippe flere utredninger. La heller stortingsmeldingen oppfordre til den nasjonale dugnad vi behøver for å fremme et norsk språk i skvis. Foreslå å styrke språkorganisasjonene, frivilligsentralenes og mange andre frivillige organisasjoners daglige arbeid for norsk språk. Språkpolitikk og språkarbeid skal ikke overlates bare til filologer. Språket pleies og utvikles av oss som til daglig bruker det.
Samarbeid er nøkkelordet
Vyer kan være et godt ord. Det gjelder også i arbeidet for språket vårt, skriver Trond Vernegg, som tar til orde for en nasjonal dugnad.
Lovfest at norsk er det språk som primært skal skrives her i landet, på undervisningsinstitusjoner og i all offentlig virksomhet. Lovfest at undervisningsinstitusjonene og bedriftene der Staten har kontroll, skal ha norske navn. Gi Språkrådet reell innflytelse på navnevalgene.
Legg grunnlaget for norsk språkteknologi. Slik teknologi vil ha stor betydning for språket vårt fremover. Styrk Språkrådet og skap grunnlaget for samarbeid om språket mellom statsinstitusjoner og private. Ikke med pekefinger og rødblyant, men med skjønnsomme initiativ til samarbeid på språkbrukernes premisser.
”Sproget i fare” lød overskriften på Knut Hamsuns essay i Aftenposten 9. juni 1918. ”Språket i fare” kunne utmerket godt vært tittelen for Språkrådets situasjonsrapport om norsk språk fra september 2017 og rapporten fra Språkrådets fremtidsutvalg et år senere. Men man er så pokkers akademiske med overskriftene der i gården. Altfor få store ord.
Vi behøver en dugnad for norsk språk. Kulturminister Trine Skei Grandes språkmelding og språklov bør være startskuddet for denne dugnaden. Startskudd alene gir ingen sommer. ”Sleng språkmilliarden på bordet,” krevet Riksmålsforbundet for en god stund siden. Vi venter fortsatt.
Bli med på dugnad for språket vårt – meld deg inn i Riksmålsforbundet!