Ottar Grepstad er høyt og lavt med sin «språkplakat for Norge». En av dem som har reagert er Frode Korslund, som mener at Grepstad gir en forvrengt og virkelighetsfjern fremstilling, og «fortsetter han slik, vil han fort ende opp som nynorskens svar på Komiske Ali.»
Språkmektig: Målmannen Ottar Grepstad er både styreleder i Språkrådet og direktør for Nynorsk kultursentrum.
Dette debattinnlegget av Frode Korslund ble første gang offentliggjort i avisen Dag og Tid 2. oktober, og vi gjengir det her med tillatelse fra artikkelforfatteren og avisen:
For det første så er ikke nynorsk og bokmål to adskilte språk: Norsk er en samlebetegnelse for alle former for norsk talemål – så alle som snakker en norsk dialekt eller sosiolekt (eller idiolekt), snakker norsk. Motsatt er det ingen som snakker nynorsk eller bokmål: Begge er nasjonale skriftnormer (jamfør de eldre betegnelsene «landsmål» og «riksmål») som har som mål og intensjon å representere alle former for norsk talemål.
Ønsketenkning
Suksessen til henholdsvis nynorsk og bokmål må følgelig måles ut fra hvor mange brukere hver skriftnorm har – og her er den nyeste statistikken temmelig deprimerende lesning for den førstnevnte: Grunnskole: 12,4 prosent nynorsk – 87,6 prosent bokmål. Videregående: 6,2 prosent nynorsk – 93,8 prosent bokmål. Disse tallene er de laveste for nynorsk, og ditto de høyeste for bokmål, noensinne – så Grepstads påstander om at «bokmålet er svekt» og at «bokmålet er sterkt pressa», er nok langt mer preget av ønsketenkning enn av fakta.
Grepstad gleder seg over at bruken av dialekt brer om seg og er langt mer akseptert enn tidligere. Dette er vel og bra – men noe som han behendig unngår å nevne (eller ikke er klar over? ), er at våre dialekter i dag er i sterk endring, og at de blir «invadert» av bokmålsord og bokmålsformer. Den ditto påvirkningen fra nynorsk er minimal.
Påstander uten belegg
Norge er i dag, mer enn noensinne, blitt en del av en internasjonal verden – og at bruken av engelsk i norsk næringsliv og akademia har økt sterkt, er verken merkelig eller unaturlig. Vi både kan, bør og må diskutere hvordan bruken av engelsk i Norge skal reguleres (og om nødvendig begrenses), men denne debatten er fullstendig på siden av debatten om bruken av bokmål kontra nynorsk. Grepstads påstand om at «nynorsk er ei sperre mot engelsk påverknad», kan jeg ikke se at det finnes noe som helst grunnlag for.
Fakta og kunnskap er viktig, men da bør det være nettopp dette, og ikke det motsatte. Jeg kan ikke se at aasentunet.no er tjent med en så forvrengt og virkelighetsfjern fremstilling av språksituasjonen i Norge som den Grepstad her gir – og fortsetter han slik, vil han fort ende opp som nynorskens svar på «Komiske Ali».
(Foto: Språkrådet)