Ny samling utklipp om språk og språkpolitikk fra det ganske land.
– Bruker du ikke emojis?
– Jo jo, det må man jo, eller blir du nesten regnet som psykopat.
– Hvilke emojis bruker du oftest, da?
– Sikkert sånn derre tilfreds-smiley. Det er ikke et glis, den ser veldig tilfreds ut. Førnøyd-smiley.
Zeshan Shakar i intervju med NRK Radio Åpen bok
Er nå det så sikkert?
Den freidigaste påstanden som dukkar opp undervegs, er kan henda at riksmålet er for pent og slik sett «eit språk for folk som ikkje klør seg i ræva».
Steinar Sivertsen i Stavanger Aftenblads anmeldelse av boken «Gamle menn i syningom»
Vel er det viktig og riktig å trekke nye grupper med i den offentlige samtalen og demokratiet. Men det betyr ikke at en allmennkringkaster skal føle forpliktelse til å spre hjelpeløst griseprat.
Årets Gullpenn-vinner Halvor Hegtun i Aftenposten
Fingrene av fatet!
Jeg må fortsatt minne deg om at dette er en bok for barn, og jeg gir faen i hva voksne synes om den.
Roald Dahl i brev til sin redaktør etter at noen i forlaget hadde ymtet frempå om endringer.
– Jeg vil kalle dette et reklametriks, sier Maria Laingen om at leverposteien kalles «alltid fersk». Pakken med leverpostei har utløpsdato om nesten fem år, likevel står det «Alltid fersk!» på pakken.
– Den er fersk fordi du spiser den med en gang, sier Stabburet. – Klart misvisende, sier ernæringsprofessor.
Nyhetsartikkel i Nidaros om Stabburets porsjonspakker med leverpostei
Ingen er evig ung
Det finnes ikke noe verre enn når man tar i bruk ord og uttrykk som ikke «passer» for alderen, et språk eller en talemåte som man ikke har legitimitet til å bruke.
Bente Ailin Svendsen, professor ved Senter for flerspråklighet ved Universitetet i Oslo, intervjuet av tendens.no
Språk er makt
Alt i fjerde-femteklasse kunne jeg sette fast voksne rundt meg verbalt. Noe som nok var provoserende for dem. Jeg var jo bare et barn.
Thomas Korsgaard, dansk forfatter, i intervju med A-magasinet
Betryggende melding
Vi i regjeringen jobber for at norsk fremdeles skal være et vitalt, fullverdig og samfunnsbærende språk i landet vårt – og vi er i gang på flere viktige områder.
Kulturminister Anette Trettebergstuen i Aftenposten
Det nytter
Alt var nytt for meg. Språket var kanskje det mest utfordrende, at vi lærte oss bokmål og folk på jobb snakker dialekt. Men det var mange gode kollegaer som hjalp meg og støttet meg.
Farah Mohamed, flyktning fra Syria på Ørlandet, i intervju med Fosna-folket
Til ingen nytte
Bokmål og sidemål er ikke så forskjellig at den ene parten ikke vil forstå den andre, så hva er vitsen?
Mina Kjøniksen i Øvre Romerike Unge Høyre. Fra innlegg for valgfritt nynorsk sidemål i Romerikes Blad.
Nyhetsmelding i NRK: «Det er funnet store sammenhenger mellom søvn og pyskisk helse blant unge. Nå må søvn bli pensum, mener forskningsansvarlig.»
Ja, så nå skal altså elevene lære å sove i timen.
USA-nyheter på østerdalsk
Fordi jeg er interessert i dialekter, klarer jeg å henge med på det meste av det Lars Os sier på NRK fra USA. Men jeg må virkelig konsentrere meg enkelte ganger. Ofte blir jeg så opptatt av den spesielle dialekten hans at jeg rett og slett ikke får med meg hva han egentlig har på hjertet i det som ble presentert som et alvorlig nyhetsinnslag fra «over there». Har ikke da Lars Os skutt over målet?
Finn Bjørn Tønder, forfatter og spaltist i Bergensavisen
I glasshus
Hvis det er én gjeng i dette landet som bør være nøye med å skrive godt og forståelig norsk, er det Språkrådet. Så hvorfor babler de om «oppgaveportefølje»?
Trygve Lundemo, kommentator i Adresseavisen
Skolestil i Østerrike vs. Norge
Det var veldig bra å bo i Østerrike, men skolesystemet og de gamle autoritære strukturene var ikke så bra. Jeg hadde det ganske vanskelig på skolen fordi det var så enormt strengt, og det var en sånn frigjøring å komme til Norge. Om du skrev feil i en stil, gjorde det jo egentlig ingenting. Det ble jo ikke rettet på, mens i Østerrike gikk du ned en karakter for hver feil du gjorde. (..) Jeg hadde aldri blitt forfatter der nede. Det hadde ikke gått. De har et altfor strengt forhold til språket sitt.
Forfatter Peter Strassegger intervjuet av Cille Biermann i NRK Åpen bok
Ta for eksempel «Eggmysteriet» frå 1949, den fantastiske historia om firkantfolket i Andesfjella. Her kan òg nynorskbrukarar og/eller vossingar la seg provosera: I den norske omsetjinga er nemleg urfolket i Andes nynorskbrukarar som syng «På Vossevangen der vil eg bu». Er nynorsk liksom så eksotisk at det er å samanlikna med Andesfjella!?
Frida Fliflet i Klassekampen
Virksomme ord
Den ukrainske presidentens taler oppfyller kravet om å være «virksomme ord», slik dikteren Nordahl Grieg formulerte det. De maner ikke bare til innsats og solidaritet, men har en egenverdi fordi ordene hans virkelig utretter noe.
Kommentator Harald Stanghelle i Aftenposten
Flisespikkeri?
Fant følgende uttalelse i Tønsbergs Blad forleden, i en reportasje fra veiarbeid på Nøtterøy: «Store deler av grunnarbeidet er gjort, men det gjenstår mye flisespikkeri som tar tid, som for eksempel master som skal opp.»
Får håpe det ikke tar alt for lang tid å spikke mastene!
Innsendt av Svein Aurmark, Veierland
Overtenning med rødpenn
I diskusjonstrådar om skrivefeil og «ukorrekt» språk kjem smerteskildringane tett. Stundom kan ein få kjensla av at det er ei tevling på gang, der den som får dei alvorligste plagene i møte med feilen, går av med sigeren. Nokre fortel at skrivefeil gjev dei frysningar, brekningar, spasmar, andenaud og hjarteproblem, men påfallande mange nyttar ord som viser til hudplager. Dei skriv om kløe, utslett, gnagsår, eksem, fnatt (eig. ‘skabb’) og entdåtil brannsår.
Kristin Fridtun i boken «Kunsten å irritera seg over skrivefeil»
Riksmålsforbundet sin pris frå 2020 heng sentralt i stova, ho seier den var såpass uventa at den også heng høgt.
Programleder Linda Eide om språkgledeprisen fra Riksmålsforbundet i intervju med Nynorsk pressekontor
Najs
Du kan være supereffektiv og smooth, drive najs og være najs. Vi skal
ikke ha de høyeste lønningene, men folk skal ha decent vilkår.
Tonje Wikstrøm Frislid, direktør i Flyr, til Dagens Næringsliv
Det gamle navnet fikk leve
Folk på Grünerløkka sa Birkelunden, og det fikk ordfører Rolf Stranger gjennomført, til fortrengsel for Bjerkelunden eller Bjørkelunden. Takk, Stranger!
Truls Aslaksby, Oslo-skribent, i tidsskriftet Kavringen
Honnørord
Hyppige gjentagelser av motebetonte honnørord er noe som man må regne med å påtreffe i stortingsmeldinger og andre policy-dokumenter. Så også her: Dusinvis av typen «helhetlig» og «næringsutvikling»,
et hundretalls tilfeller av «verdiskaping», mens «bærekraft» eller«bærekraftig» dukker opp vel 150 ganger i teksten.
Odd Gunnar Skagestad i Norsk Militært Tidsskrift om Meld.St.9 om Nordområdene
Naturen og målformene
Sogn og Fjordane: Ekstremt mykje nynorsk, ekstemt lite puslete natur. Bergen: Litt nynorsk, ganske lite puslete natur. Oslo: Mykje bokmål, mykje puslete matur. Danmark: Sjukt mykje bokmål, sjukt puslete natur.
Jens Kihl, kulturredaktør i Bergens Tidende, på Twitter
Prisvinnersitatet
Halvsøsken, hvorfor ikke rett og slett søsken, sa de i Grenda en gang jeg nevnte at jeg hadde tre halvsøsken. Vi ler nå, av hvordan man skjøv ting under teppet og var opptatt av fasaden før i tiden, men vi skyver ting like mye under teppet og er like opptatt av fasaden nå. Nå pynter vi på virkeligheten på andre måter. Vi sier bonusbarn og ikke stebarn, vi sier søsken og ikke halvsøsken, når det passer seg slik kaller man kriminelle under atten for barn, også når det dreier seg om syttenåringer på én nitti, med skjegg. Man later som det ikke er forskjell på kjønnene, og alt dette er velment, men alt var velment før også, det er alltid velment, og med alt dette velmente dekker vi til og pynter på virkeligheten for å få den til å stemme med hvordan den ideelt sett burde være, slik vi alltid har gjort.
Fra «Full spredning» (2019) av Nina Lykke, vinner av Riksmålsforbundets litteraturpris 2022
Foto: Henriette Dæhlie/NRK (Sophie Elise), Julia Marie Naglestad (Linda Eide), Agnete Brun/Oktober forlag (Nina Lykke).