Mange velmente språkråd er så spekket med grammatiske detaljer at vanlige folk ikke får dem med seg eller glemmer dem. Her er noen tips som både er lette å huske og gir stor uttelling.
Alt går så meget bedre uten tunge moteord. De er ofte bare daukjøtt i setningene.
Det er flere enkle måter å gjøre en setning mer lettlest på, for eksempel ved å unngå unødvendig mange preposisjoner (ord som av, etter, i, om, på osv.). Likevel er det mange som overlesser setningene, gjerne i den tro at snirklete og tunge formuleringer lyder mer seriøst. Politikere, byråkrater og teknokrater er blant de verste, og folk flest tar etter.
Nyanser og variasjon er viktige stilelementer i språket. Her er fem forslag til smidigere og mer variert ordbruk i sakprosa:
«I forhold til» og den slags. Den overdrevne og malplasserte bruken av i forhold til har fått mye pepper, og mange ergrer seg grønne eller ser rødt når den dukker opp. Likevel lever i forhold til videre som moteord og er blitt en slags universalpreposisjon som fortrenger korte ord som for, med, om osv.
Hvis du bruker i forhold til i tide og utide, så bruk det bare når det er helt korrekt å bruke. Som ved et trylleslag vil du da forbedre din språklige stil og unngå iallfall på dette punktet å bli sett ned på av språkpedanter.
Vi bruker i forhold til riktig når noe skal sammenlignes, for eksempel «han er stor i forhold til de andre guttene i klassen». Problemene oppstår når man bruker uttrykket som preposisjon og bindeord, spesielt når man anvender det ofte. Da kan i forhold til hope seg opp både to og tre ganger i samme setning. Her er et eksempel vi har rettet: «I forhold til Når det gjelder norskfaget spurte foreldrene hva skolen vil gjøre i forhold til med lærermangelen.»
Med andre ord: Når du har lyst til å bruke i forhold til, så spør deg selv om du kan benytte andre og enklere ord. Hvorfor mene noe i forhold til en sak når man kort og godt kan mene noe om en sak?
Å se opp for gjentagelser er i det hele tatt en god huskeregel, for det blir fort en vanesak å ty til bestemte ord. En gammel korrekturleser gjorde meg oppmerksom på dette, for jeg hadde anvendt slik at enerverende mange ganger i samme tekst. Han viste meg hvordan jeg i mange tilfeller kunne variere med det kjekke lille ordet så. For eksempel: «Klok av skade tettet han igjen alle hull, slik at så musene ikke kunne trenge inn.»
Substantivsyken. Jo høyere utdannelse folk tar, jo lettere blir de substantivsyke. Slik kan det i hvert fall virke, for mange akademikere synes å frykte forenklende verb. Dermed vil de heller foreta en kartlegging av noe enn bare kartlegge noe, og komme frem til en konklusjon, ikke bare konkludere. Naturligvis er det riktig å variere, men når denne tilbøyeligheten tar overhånd, selv innenfor én og samme setning, blir formuleringene sørgelig seige og klumpete.
På grunn av at. Når man først begynner å irritere seg over denne uskjønne konstruksjonen, ser man den overalt. Uttrykket kan vanligvis erstattes med fordi og dermed gjøre setningen mer lettlest.
Altså: «Han kom for sent på jobben på grunn av at fordi bilen fikk motorstopp.» En omskrivning går også an: «På grunn av motorstopp kom han for sent på jobben.» Siden og ettersom kan være andre alternativer: «På grunn av at Ettersom bankkunder har endret adferd, blir nå 59 lokalkontorer nedlagt.»
I forkant og etterkant av. Prøv å bytte dem ut med så enkle ord som før og etter. Som regel gjør det susen. For eksempel: «De øvrige har vært observert i sentrum i relativt oppegående stand i etterkant av etter ulykken.» I andre tilfeller kan simpelthen etterpå duge: «I etterkant Etterpå hadde de et oppgjør på kammerset.»
Det er sammenhenger der i forkant/etterkant passer fint, som for eksempel når man snakker om å være «i forkant av utviklingen», dvs. være litt foran utviklingen. I følgende setning, derimot, passer før bedre: «Det er viktig å få i seg nok vann i forkant av en treningsøkt.»
Per sin bil og Kari sitt hus. Dette kalles garpegenitiv, og den er på fremmarsj i skriftspråket. På riksmål og bokmål er s-genitiv det tradisjonelle, altså Pers bil og Karis hus. Setninger med vanlig s-genitiv har stilistiske fordeler: de flyter lettere enn setninger med mange sin-genitiver. Stilnivået spiller også inn. Garpegenitiven passer ikke i mer formelt språk, som for eksempel når man snakker om Guds nåde eller Kongens garde. Mange assosierer dessuten garpegenitiv med barnespråk. En årsak til spredningen av garpegenitiv er kanskje at en god del nordmenn er usikre på om det skal være Pers bil eller Per’s bil, altså med apostrof som vi er vant til å se på engelsk. Med sin-genitiv kan de vri seg unna.
Men garpegenitiv kan unntaksvis være nyttig i navn som slutter på s eller s-lyd, som for eksempel SAS sine ruter. Alternativt kan vi etter s, x, og z bruke apostrof: SAS’ ruter.
Selv ikke Riksmålsforbundet slipper helt unna garpegenitiven: Når det står «Riksmålsforbundet sitt bilde» på våre Facebook-sider, er det ikke vi som har skrevet det. Det er Facebooks – for ikke å si Facebook sin – automatiske formulering!
(Foto: Fotolia.com)
Er du glad i språket vårt? Støtt Riksmålsforbundet – bli medlem!