Spørsmål:

Hei. Jeg har fått tilbakemelding på et dokument fra en som mener det skal være komma på steder jeg ikke er enig i. Fint om jeg kan få hjelp til å se hva som er riktig. Her kommer setningene, i parentes har jeg satt komme der vi er litt uenig: I Rammeplanen(,) har danning kommet inn som et nytt begrep. Med danning(,) menes at barna skal utvikle…. Omsorg i barnehagen(,) handler både om relasjoner mellom personalet og barna…

Svar:

Det skal ikke stå komma på de tre stedene, og det har aldri eksistert noen regel som har påbudt komma mellom subjekt og verbal (predikat) i en setning – eksempel 3 – eller mellom et adverbialt ledd og verbalet – eksempel 1 og 2.

Vennlig hilsen
Tor Guttu

Spørsmål:  Kan dere gi meg en rask innføring i reglene for komma ved bruk av at foran en del av setningen. Jeg holder på med oversettelser fra tysk. I det språket er det vel nærmest konsekvent et komma foran ordet dass.

Noen eksempler på norsk: Han hevdet at håpet er lysegrønt. Komma?
For tretti år siden ble det hevdet at håpet er lysegrønt. Komma?

 

Svar: Hovedregelen er at det ikke skal være komma foran leddsetninger. For eksempel: Hun spurte om jeg ville ha kaffe. Han sa at han ville ringe meg.

En leddsetning som er innledet med at eller et spørreord (hva, hvem, hvilken, hvor, hvorfor, hvorvidt, om), kan nesten aldri utelates uten at meningen spoleres.

Du kan lese mer om dette i boken Norsk grammatikk på vår hjemmeside: https://www.riksmalsforbundet.no/grammatikk/kapittel-14-tegnsetning/

Her står det blant annet: «Det skal normalt ikke stå komma foran at-setninger, om-setninger og spørresetninger: Alle forstod at det måtte ende med forferdelse. De tvilte på om han ville bli ferdig i tide. Ingen visste hvem han var.

Men det kan hende at komma må settes, f.eks. når en innskutt bisetning ender foran at: Jeg sa til ham som skulle poste brevet, at han måtte frankere det tilstrekkelig.»

Stig Michaelsen

 

Spørsmål:

Kjære riksmålsvenner!

Jeg har alltid brukt apostrof — ikke bindestrek — når jeg skal flertallsbøye en forkortelse med store bokstaver — eksempelvis PC’er i motsetning til PC-er.
Nylig ble jeg konfrontert med en påstand om at det offisielt korrekte, dvs. bokmål, er å bruke bindestrek.
Hva er korrekt? Er det noen forskjell her mellom bokmål og riksmål på dette området? Er det noen kilde for dette?
Jeg vil sette stor pris på snarlig svar, gjerne før helgen da jeg skal holde et kurs der dette kan være relevant, søndag f.k.
På forhånd mange takk for svar.

Svar:

Takk for spørsmål.
Regelen i offisiell rettskrivning er bindestrek. Den skriver seg fra omkring 1970 (kom inn i Tanums store rettskrivningsordbok i 4. utgave 1974. Fra omkring 1990 er det regelen også i riksmålsrettskrivningen. Den kom til syne i Kunnskapsforlagets “Norsk Illustrert ordbok” og noen år senere i 6. utgave av Riksmålsordlisten (1994).
Muligens har din praksis bakgrunn i “Riksmålsordboken” (1977 og senere opplag frem til omkring 1990, da boken ble avløst av den illustrerte). I dansk er regelen å bruke apostrof.
Kilden for offisielle regler av denne art er Finn-Erik Vinje: “Skriveregler”, 8. utgave, “gjennomgått av Norsk språkråd og anbefalt for offentlig bruk av Kultur- og kirkedepartementet” (Aschehoug). For riksmålet må det henvises til “Norsk ordbok med 1000 illustrasjoner”, 2. utgave (Kunnskapsforlaget 2005) og/eller til “Riksmålsordlisten”, 7. utgave (Kunnskapsforlaget 2007).

Vennlig hilsen
Tor Guttu

Spørsmål:

Problemer med komma
Jeg arbeider med et manus og er i tvil om bl.a. kommasettingen i setninger med som, som ikke har en full mening. Eksempel (så forstår du hva det handler om):

Norge var nøytralt, men norske skip som seilte for Storbritannia, ble nå Tysklands fiender.

Er dette rett? Eller skal det ikke være komma foran ble?

Svar:

Kommasettingen i din eksempelsetning er helt korrekt; det skal være komma foran både MEN og BLE. Kommaet foran MEN forklares utfra regelen om at det skal være komma mellom to sideordnede helsetninger: «Norge var nøytralt» er en helsetning, og «norske skip som seilte for Storbritannia, ble nå Tysklands fiender» er en helsetning. Disse to helsetningene blir sideordnet med konjunksjonen MEN. Og mellom to sideordnede helsetninger skal det som nevnt være komma, jf. disse eksemplene:

Han synger, og hun danser.
Han synger, men det låter falskt.
Eva klatrer, Jens sykler, og Ola går på ski.1
Skjuler han seg, eller har han flyktet, eller er han død?2
Kom, så skal du få se.3

Kommaet foran BLE forklares ut fra regelen om at det skal være komma etter en leddsetning (i ditt tilfelle en relativsetning) som er skutt inn i en annen setning. «Norske skip […] ble nå Tysklands fiender» er som nevnt en helsetning. Som en bestemmelse til norske skip har man skutt inn relativsetningen «som seilte for Storbritannia». Og en slik relativsetning skal ha komma til slutt – akkurat slik som i ditt eksempel.
Det er imidlertid ikke bare innskutte relativsetninger som skal ha komma etter seg. Den samme regelen gjelder for andre leddsetninger, jf. (leddsetningen er understreket):

Dagen etter, da han sto opp, strålte solen.

Hvis du ønsker å vite mer om kommareglene, og alle detaljene ved dem, kan du lese i Skriveregler. Der finnes det en fyldig fremstilling.
Elin Frysjøenden

1 Eksempelet er tatt fra Skriveregler av Finn-Erik Vinje
2 Eksempelet er tatt fra Skriveregler.
3 Eksempelet er tatt fra Skriveregler.