Spørsmål:

Undertittel på bok.
Skal det brukes anførsel?
Historiske forbrytelser 1
Fra «Urent trav» til » Bakerovnens hemmelighet»

Svar:

Jeg anbefaler anførselstegn. Noen skribenter er så faste i praksisen at de krever anførselstegn om boktitler, men kursiv i artikkeltitler o.l. Dette gjelder især i vitenskapelig prosa.

I ditt tilfelle kunne man nok kursivere, men det er vanskelig å bedømme hvordan det vil ta seg ut som tittel på omslag, smussblad og tittelside. Det er vel det det er tale om; i vanlig brødtekst ville det ha gått an å kursivere, skjønt noe avhengig av skriftstilen (typografien) er man jo også der.

Summa summarum: Anførselstegn.

Vennlig hilsen
Tor Guttu

 

Spørsmål:

Skal det være to punktum til slutt i en setning som avsluttes med en forkortelse, for eksempel etc. ?

Svar:

Tusen takk for spørsmål. Logikken tilsier jo at det i slike tilfeller skal være to punktum, men det holder med ett.

 

Vennlig hilsen

Maya Veel Westberg

Spørsmål:

Jeg har lagt merke til et fenomen som jeg tror er av nyere dato, nemlig at man bruker accent aigu over e-en i «det», for å skille mellom ubestemt artikkel og ubestemt (eller påpekende?) pronomen, eller for å understreke at trykke skal ligge på «det». «Ja dét skal være sikkert!»

Det synes for meg som om det har smittet over fra bruken av accent aigu i én, som jo brukes for å skille tallordet fra den ubestemte artikkelen i felleskjønn.

Er det tilrådelig å skrive «dét» i slike sammenhenger?

Svar:

Takk for spørsmålet. Nei, det er ikke tilrådelig å bruke aksenttegn i «det». Accent aigu kan brukes i enkelte fremmedord som ender på trykksterk e, f.eks. «idé», og i enkelte egennavn, f.eks. «André». Accent grave kan brukes for å skille adverbet «òg» fra konjunksjonen «og». Kanskje kommer noe av påvirkningen herfra? Det kan også skyldes bruken av accent aigu i tallordet «én», som du sier.

Inntil videre er det ikke tillatt å bruke aksenttegn i «det», men hvis det blir en utbredt trend, kan det jo hende at det etterhvert blir tillatt.

Vennlig hilsen
for Riksmålsforbundet
Sara E. Olsen

Spørsmål:

Jeg er litt i tvil om kommareglene i eksemplene nedenfor.

 

Skal det være komma eller ikke?

 

«Vi gifter oss» er en norsk film fra 1951, regissert av Nils R. Müller

«Vi gifter oss» er en norsk film fra 1951, i regi av Nils R. Müller

Manuset ble skrevet av Nils R. Müller, etter en roman av Helge Krog

Manuset var basert på Henrik Ibsens skuespill, «Gengangere», fra 1881.

 

Håper dere kan hjelpe meg.

Svar:

Det er et interessant knippe eksempler du kommer med – alle dreier seg om komma eller ikke komma inne i en setning, foran/etter ledd som mer eller mindre har karakter av innskudd/tillegg. I slike tilfeller kan man ofte tillate seg å sette såkalt pausekomma – altså gi et vink om at du ønsker setningen lest med en liten pause der du setter komma – selv om de «faste» grammatiske kommareglene ikke krever noe tegn. Det kommer altså noe an på personlig ønske om leserytme, men et pausekomma kan også gjøre ting klarere, vise hva som hører sammen. I dine tre første setninger ser det ikke ut til at kommaene betyr noe for klarheten, og i den fjerde – ja, se nedenfor.

 

Ifølge de «faste» kommareglene skal det ikke stå komma i noen av de fire setningene. Jeg ville personlig ikke kunne sette pausekomma i setning 2, 3 og 4, men jeg synes det går an i setning 1. Det begrunner jeg med at vi der har et verbal (regissert), som bringer det som står etter kommaet nærmere en normal setning enn tilfellet er med 2 og 3, hvor det ikke er noe verbal, derimot et preposisjonsadverbial (det vi tidligere kalte «komplement») etter kommaet.

I setning 4 er det dessverre direkte galt å sette komma foran og etter «Gengangere». Det ville ha vært riktig hvis Ibsen hadde skrevet bare det ene stykket. Da hadde tittelen stått som apposisjon (et ledd som nærmere forklarer det som kommer umiddelbart foran). Enig? Men skriver du f.eks.: Manuset var basert på «Gengangere», Henrik Ibsens berømte skuespill fra 1881, blir det riktig. Da står «Henrik Ibsens . . .» som apposisjon til «Gengangere».

 

Kommasetting og kommaregler kan det skrives mye og langt om. En kortfattet fremstilling gir Riksmålsforbundets grammatikk («Norsk grammatikk. Riksmål og moderat bokmål») på side 160-64. I Finn-Erik Vinjes «Skriveregler» (9. utgave) gis det to fremstillinger – én kortversjon og én utførlig versjon. Skriver du mye og er interessert i å holde en god standard når det gjelder komma og tegnsetning i det hele tatt, bør du skaffe deg «Skriveregler» –  ja, riksmålsgrammatikken også.

 

Vennlig hilsen

Tor Guttu

Spørsmål:

Hei,

Kommasettingen her er grei: «Alle som deltar, skal få brus».

Men skal det være komma etter «deltar» her: «Det er full enighet om at alle som deltar, skal få brus».

Svar:

Takk for intelligent spørsmål, som jeg vil svare JA på, ut fra det syn at man bør følge de grammatiske kommareglene så langt det går, for da oppnår man lettest å være konsekvent i tegnsetningen, noe vi regner som et pluss.
Regelen er – som du sikkert vet – at det skal settes komma etter en innskutt nødvendig leddsetning og både foran og etter en innskutt unødvendig leddsetning. Det spiller prinsipielt ingen rolle om det som leddsetningen er innskutt i, er en hovedsetning eller en annen leddsetning. Her er altså SOM-setningen innskutt i en AT-setning. Så har vi jo den regelen som sier at vi kan fravike de grammatiske kommareglene i enkelte tilfeller. Vi kan sløyfe komma der det ifølge reglene skal stå, og sette til et komma der det ifølge reglene ikke skal være noe. Det er sånne operasjoner vi gjør for å veilede leseren eller for skape flyt eller antyde en liten pause. Setningen “som deltar” er så kort som det går an å få en setning, og noen vil nok si at det ikke bør være noen pause etter den, og at komma derfor bør sløyfes. Jeg mener altså at det bør stå.

Vennlig hilsen
Tor Guttu

Spørsmål:

Det er tidligere spurt om det skrives PC-er eller PC´er. Her sa dere at PC-er er det offisielle. Jeg lurer bare på hvorfor det ikke kan skrives PCer eller CDer som et annet eksempel, hvis dette kan sammenlignes(?). Altså uten apostrof eller bindestrek.

I tillegg lurer jeg på om det skrives sammenligne eller sammenlikne, på bokmål. Det samme gjelder ligning eller likning.

Svar:

Takk for spørsmålene.
Bindestreken skal være der fordi «PC» og «CD» er fortkortelser. Regelen er at det skal være bindestrek mellom en forkortelse og bøyningsendelse. Derfor skal «PC» og «CD» ha bindestrek når de står i flertall og bestemt form entall (PC-en).

Men det er lov å undre seg litt når genitivs-s knyttes til forkortede navn uten bindestrek: NRKs programmer, NTBs hovedkontor. Kanskje blir bindestreken fjernet med tiden.

I offisiell rettskrivning er «sammenligne» og «sammenlikne» sidestilte former. Det samme gjelder «ligning» eller «likning». Du kan altså velge.

Vennlig hilsen
for Riksmålsforbundet
Sara E. Olsen

Spørsmål: Hei, jeg er usikker på bruken av type anførselstegn på engelske ord eller uttrykk. Skal jeg f. eks. skrive: For å finne  ”worst-case” eller «worst-case»?

Svar: I en norsk tekst kan du bruke begge disse variantene av anførselstegn, og du trenger ikke å følge engelske anførselstegn selv om ordet er engelsk. På norsk følger vi da våre egne tegnsettingsregler. Det er faktisk enda flere varianter av anførselstegnene; for eksempel er danskene blant dem som bruker omvendte vinkeltegn. Da er det jo praktisk at vi kan holde oss til anførselstegnene vi bruker på norsk.

I trykte tekster på norsk er de doble vinkeltegnene den tradisjonelle typografiske standarden, mens mange tekstbehandlingsprogrammer har den andre varianten du omtaler, som standard, akkurat som skrivemaskiner tidligere.

Stig Michaelsen

Spørsmål:

Dette er en flott spalte!
Bruker man komma foran ‘samt’ i opplistinger, eller lar man være?

Svar:

På det spørsmålet må svaret bli “både – og”.
Hvis det som kommer etter SAMT er en setning, skal det stå komma. Er det ikke en setning (men et ledd – kort eller langt), skal det ikke stå komma.

Vi bestemte at han skulle få en invitasjon, at han skulle slippe å betale, samt at han kunne få ta med seg en ledsager. (Det er gjerne at-setninger det blir tale om.)
Vi bestemte oss for å sende ham en invitasjon, la ham slippe å betale samt få lov til å ta med seg en ledsager.

Vær klar over at det er mange tvilstilfeller i forbindelse med SAMT. Ordet kan “oversettes “ med OG (DESSUTEN), hvilket betyr at det som kommer etter, ofte står fjernere fra det foregående i form og/eller innhold enn det gjør når det er naturlig å bruke OG alene. Dette forholdet gjør at vi ofte føler vi må ha en liten pause foran SAMT, og når det gjelder kommasetting, har vi lov til å fravike reglene en gang imellom og sette komma der vi ønsker en kort pause, selv om det ikke skal stå komma der etter de grammatiske reglene. I sakprosa skal man være ytterst forsiktig med slike pausekommaer; i skjønnlitterær prosa står man friere.

Vennlig hilsen
Tor Guttu

Spørsmål: For en tid siden vedtok Språkrådet nye regler for rekkefølgen av tegn ved anførselstegn. I kortform lyder hovedregelen: «Mellom hermeteikn (sitatteikn) skal det ikkje stå andre teikn enn dei som høyrer til i den siterte teksten.» Jeg har ikke funnet noe nyere fra Språkrådet. Hva er riktig å gjøre i 2017, og hvordan gjør jeg det?

Svar: Ja, vi skjønner godt at dette er forvirrende. Angående anførselstegn rundt direkte tale og sitat på bokmål og nynorsk gjelder fortsatt den regelen du selv henviser til på sprakradet.no. Rekkefølgen med komma etter anførselstegn fikk normstatus av Språkrådet i 2008.

Men den nye regelen ble omstridt, også innen Språkrådet. Den tradisjonelle skrivemåten viste seg dessuten svært seiglivet, og fortsatt holder mange på den, bl.a. forfattere. Det er en av grunnene til at Norsk grammatikk («Riksmålsgrammatikken») vil holde på og anbefale den tradisjonelle varianten. Ordbokkomiteen i Det Norske Akademi for Språk og Litteratur, som har redigert denne grammatikken, mener at det her er bedre å beholde en konsekvent plassering av skilletegn, at samme plassering skal gjelde for komma som for f.eks. punktum.

Vi mener altså at Språkrådets nye regel i dette tilfellet både er dårlig begrunnet og har skapt unødvendig forvirring og usikkerhet blant språkbrukerne. Etter nesten 10 år kan vi også konstatere at den nye regelen ennå er ukjent for mange, mens andre velger bevisst den tradisjonelle regelen.

Konklusjonen er da at direkte tale kan tegnsettes på flere måter:

1. «Jeg vil hjem,» sa guttungen.
2. «Jeg vil hjem», sa guttungen.
3. – Jeg vil hjem, sa guttungen.

Du kan altså velge, unntatt i tilfeller hvor du f.eks. i arbeidet er pålagt å følge offisielle rettskrivningsregler. Da står valget mellom variant 2 og 3.

Utover akkurat dette spørsmålet er det ikke avvik mellom Norsk grammatikk og reglene for tegnsetting i bokmål. Når det gjelder andre tegnsettingsspørsmål anbefaler vi å slå opp i Skriveregler av Finn-Erik Vinje.

Stig Michaelsen